C’era una volta una famiglia che viveva felice.
Det var en gang en lykkelig familie.
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
Non litigavano mai fra di loro. I bambini aiutavano i loro genitori a casa e nei campi.
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
Ma non erano autorizzati ad avvicinarsi al fuoco.
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
Dovevano fare tutti i loro lavori durante la notte. Perché erano fatti di cera!
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
Ma uno dei ragazzi sognava di uscire fuori alla luce del sole.
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
Un giorno il sogno fu troppo forte. I suoi fratelli cercarono di avvertirlo…
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
Ma era troppo tardi! Si sciolse al caldo sole.
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
I bimbi di cera erano troppo tristi di vedere il loro fratello sciogliersi via.
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
Perciò fecero un piano. Modellarono la massa di cera sciolta a forma di uccello.
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
Portarono il fratello uccello in alto su una montagna.
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
E quando il sole sorse, questo volò via cantando alla luce del mattino.
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.
