kera, habayeho umuryango wishimye.
Det var en gang en lykkelig familie.
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
Ntibigeraga barwana hagati yabo. Bafashaga ababyeyi babo murugo no mu imirima.
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
Ariko ntibari bemerewe kwegera hafi umuriro.
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
Bagombaga gukora imirimo yabo yose mu ijoro. Kuberako bari bakozwe mu ibishashara!
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
Ariko umwe mu bahungu yifuzaga cyane kujya hanze kuzuba.
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
Umunsi umwe kwifuza byari bikomeye cyane. Basaza be baramuburiye…
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
Ariko byari bitinze! Yarayonze mu izuba rishyushye.
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
Abana b’ibishashara barababaye kubona umuvandimwe wabo ayonga.
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
Ariko bakoze umupangu. Bakozemo ibishashara bya yonze mo inyoni.
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
Batwaye muzaza wabo w’inyoni hejuru k’umusozi.
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
Ubwo izuba ryacyaga, yagurutse aririmba mu urumuri rw’igitondo.
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.
