Tanto tempo fa, la gente non sapeva niente. Non sapeva piantare il grano o tessere panni o costruire attrezzi di metallo. Il dio Nyame, lassù nel cielo, possedeva tutta la saggezza del mondo. La teneva al sicuro in un vaso di argilla.
For lenge, lenge siden visste ikke folk noen ting. De visste ikke hvordan man dyrket jorda, de kunne ikke veve tøy eller lage redskaper av jern. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all verdens visdom. Han gjemte den i en leirkrukke.
For lenge, lenge sidan visste ikkje folk nokon ting. Dei visste ikkje korleis ein dyrka jorda, dei kunne ikkje veva tøy eller laga reiskapar av jarn. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all visdomen i verda. Han gøymde den i ei leirkrukke.
Un giorno, Nyame decise che avrebbe dato il vaso d’argilla ad Anansi. Ogni volta che Anansi guardava dentro il vaso, imparava qualcosa di nuovo. Era così emozionante!
En dag bestemte Nyame seg for å gi krukka med visdom til Anansi. Hver gang Anansi så i krukka lærte han noe nytt. Det var spennende!
Ein dag bestemte Nyame seg for å gje krukka med visdom til Anansi. Kvar gong Anansi såg i krukka lærde han noko nytt. Det var spennande!
Anansi, avido, pensò: “Terrò il vaso al sicuro in cima ad un albero alto. Così potrò averlo tutto per me!” Srotolò una lunga corda, la legò intorno al collo del vaso e poi se la legò allo stomaco. Iniziò ad arrampicarsi sull’albero, ma era difficile salire in cima con il vaso che gli urtava le ginocchia continuamente.
Grådige Anansi tenkte: «Jeg gjemmer krukka i toppen av et høyt tre. Sånn kan jeg ha den helt for meg selv!» Han spant en lang tråd, bandt den rundt leirkrukka og knyttet den om livet. Og begynte å klatre. Men det var vanskelig å klatre i treet med krukka som slo borti knærne hans hele tiden.
Grådige Anansi tenkte: «Eg gøymer krukka i toppen av eit høgt tre. Sånn kan eg ha han heilt for meg sjølv!» Han spann ein lang tråd, batt han rundt leirkrukka og knytte han om livet. Og byrja å klatra. Men det var vanskeleg å klatra i treet med krukka som slo borti knea hans heile tida.
Per tutto il tempo, il figlio giovane di Anansi era rimasto sotto l’albero e ad osservare. Chiese: “Non sarebbe più facile arrampicarsi se legassi il vaso sulla tua schiena?” Anansi provò a legare il vaso d’argilla pieno di saggezza alla schiena ed, effettivamente, era molto più facile!
Den lille sønnen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikke vært lettere å klatre med krukka på ryggen i stedet?» sa han. Anansi prøvde å binde fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og da ble det jo mye lettere.
Den vesle sonen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikkje vore lettare å klatra med krukka på ryggen i staden?» sa han. Anansi prøvde å binda fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og då vart det jo mykje lettare.
In un batter d’occhio, raggiunse la cima dell’albero. Ma poi si fermò e riflettè: “dovrei essere l’unico ad avere tutta la saggezza e qui mio figlio è stato più intelligente di me!” Anansi si arrabbiò così tanto, che lanciò il vaso giù dall’albero.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stusset han og tenkte: «Det var jo jeg som skulle ha all denne visdommen, men nå var sønnen min lurere enn meg!» Anansi ble så sint at han kastet krukka ned fra treet.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stussa han og tenkte: «Det var jo eg som skulle ha all denne visdomen, men no var sonen min lurare enn meg!» Anansi vart så sinna at han kasta krukka ned frå treet.
Il vaso si ruppe in mille pezzi. La saggezza si sparse ovunque, libera di essere condivisa con tutti. Ed è così che la gente imparò ad allevare, coltivare, tessere, costruire attrezzi di metallo e tutte le altre cose che la gente ora sa fare.
Den gikk i tusen knas på bakken. Da ble det fritt for alle å dele visdommen. Og slik lærte folk å dyrke jorda, veve klær og lage redskaper av jern, og alle de andre tingene folk vet hvordan de skal lage.
Ho gjekk i tusen knas på bakken. Då vart det fritt for alle å dela visdomen. Og slik lærte folk å dyrka jorda, veva klede og laga reiskapar av jarn, og alle dei andre tinga folk veit korleis dei skal laga.
