Cu mult, mult timp în urmă oamenii nu știau nimic. Ei nu știau să cultive plante, sau să țeasă pânză sau cum să facă unelte din fier. Zeul Nyame sus în cer avea toată înțelepciunea din lume. O ținea în siguranță într-un vas de lut.
For lenge, lenge siden visste ikke folk noen ting. De visste ikke hvordan man dyrket jorda, de kunne ikke veve tøy eller lage redskaper av jern. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all verdens visdom. Han gjemte den i en leirkrukke.
For lenge, lenge sidan visste ikkje folk nokon ting. Dei visste ikkje korleis ein dyrka jorda, dei kunne ikkje veva tøy eller laga reiskapar av jarn. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all visdomen i verda. Han gøymde den i ei leirkrukke.
Într-o zi, Nyame a decis că-i va da vasul cu înțelepciune lui Anansi. De fiecare dată când Anansi se uita în vasul de lut, el învăța ceva nou. Era atât de interesant!
En dag bestemte Nyame seg for å gi krukka med visdom til Anansi. Hver gang Anansi så i krukka lærte han noe nytt. Det var spennende!
Ein dag bestemte Nyame seg for å gje krukka med visdom til Anansi. Kvar gong Anansi såg i krukka lærde han noko nytt. Det var spennande!
Lacomul de Anansi se gândea, “Voi ține vasul în siguranță în vârful unui copac înalt. Atunci va fi numai pentru mine!” A tors o sfoară lungă, a înfășurat-o în jurul vasului din lut, și l-a legat la brâul său. A început să se cațere în copac. Dar era greu să se cațere în copac cu vasul lovindu-l mereu în genunchi.
Grådige Anansi tenkte: «Jeg gjemmer krukka i toppen av et høyt tre. Sånn kan jeg ha den helt for meg selv!» Han spant en lang tråd, bandt den rundt leirkrukka og knyttet den om livet. Og begynte å klatre. Men det var vanskelig å klatre i treet med krukka som slo borti knærne hans hele tiden.
Grådige Anansi tenkte: «Eg gøymer krukka i toppen av eit høgt tre. Sånn kan eg ha han heilt for meg sjølv!» Han spann ein lang tråd, batt han rundt leirkrukka og knytte han om livet. Og byrja å klatra. Men det var vanskeleg å klatra i treet med krukka som slo borti knea hans heile tida.
Tot timpul, fiul cel mic al lui Anansi stătea privind la poalele copacului. “Nu ar fi mai ușor să te cațeri dacă ti-ai lega vasul la spate, în loc?” a spus el. Anansi a incercat să lege vasul de lut cu înțelepciune la spate, și întradevăr, era mult mai ușor.
Den lille sønnen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikke vært lettere å klatre med krukka på ryggen i stedet?» sa han. Anansi prøvde å binde fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og da ble det jo mye lettere.
Den vesle sonen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikkje vore lettare å klatra med krukka på ryggen i staden?» sa han. Anansi prøvde å binda fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og då vart det jo mykje lettare.
În scurt timp el a ajuns în vârful copacului. Dar apoi s-a oprit și s-a gândit, “Eu ar trebui să fiu cel cu toată înțelepciunea, și aici fiul meu a fost mai iscusit decât mine!”
Anansi era așa de furios din cauza asta că a aruncat vasul de lut din vârful copacului.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stusset han og tenkte: «Det var jo jeg som skulle ha all denne visdommen, men nå var sønnen min lurere enn meg!» Anansi ble så sint at han kastet krukka ned fra treet.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stussa han og tenkte: «Det var jo eg som skulle ha all denne visdomen, men no var sonen min lurare enn meg!» Anansi vart så sinna at han kasta krukka ned frå treet.
S-a spart în cioburi la pământ. Înțelepciunea era libera să se împartă pentru fiecare. Și asa oamenii au învățat să cultive, să țeasă pânză, să facă unelte din fier, și toate celelalte lucruri pe care oamenii știu să le facă.
Den gikk i tusen knas på bakken. Da ble det fritt for alle å dele visdommen. Og slik lærte folk å dyrke jorda, veve klær og lage redskaper av jern, og alle de andre tingene folk vet hvordan de skal lage.
Ho gjekk i tusen knas på bakken. Då vart det fritt for alle å dela visdomen. Og slik lærte folk å dyrka jorda, veva klede og laga reiskapar av jarn, og alle dei andre tinga folk veit korleis dei skal laga.
