Tilbake til fortellingene

Cântecul lui Sakima Sakimas sang Sakimas song

Skrevet av Ursula Nafula

Illustrert av Peris Wachuka

Oversatt av Carmen Onuorah

Språk rumensk

Nivå Nivå 3

Spill av fortellingen Lydinnspilling for denne fortellingen finnes ikke ennå.


Sakima trăia cu părinții lui și cu sora lui în vârstă de patru ani. Locuiau pe pământul unui om bogat. Coliba lor acoperita cu paie era la capătul unui șir de copaci.

Sakima bodde sammen med foreldrene sine og sin fire år gamle søster. De bodde på eiendommen til en rik mann. Hytta deres hadde stråtak og lå ved enden av en rad med trær.

Sakima budde saman med foreldra sine og si fire år gamle syster. Dei budde på eigedomen til ein rik mann. Hytta deira hadde stråtak og låg ved enden av ei rad med tre.


Când Sakima avea trei ani, s-a îmbolnăvit și a orbit. Sakima era un băiat talentat.

Da Sakima var tre år gammel, ble han syk og mistet synet. Sakima var en gutt med talenter.

Då Sakima var tre år gammal, vart han sjuk og miste synet. Sakima var ein gut med mange talent.


Sakima fācea multe lucruri pe care alți băieți de șase ani nu le făceau. De exemplu, el putea să stea cu membrii vârstnici ai satului și să discute treburi importante.

Sakima kunne mange ting som andre seksåringer ikke kunne. For eksempel kunne han sitte med eldre landsbymedlemmer og diskutere viktige saker.

Sakima kunne mange ting som andre seksåringar ikkje kunne. Til dømes kunne han sitja med eldre landsbymedlemmar og diskutera viktige saker.


Părinții lui Sakima munceau în casa bogătașului. Plecau de acasa devreme, de dimineata si se întorceau seara târziu. Sakima rămânea cu sora lui cea mică.

Sakimas foreldre jobbet i huset til den rike mannen. De dro tidlig om morgenen og kom tilbake sent på kvelden. Sakima ble igjen sammen med lillesøstera si.

Sakima sine foreldre jobba i huset til den rike mannen. Dei drog tidleg om morgonen og kom tilbake seint på kvelden. Sakima vart igjen saman med veslesyster si.


Lui Sakima îi plăcea să cânte cântece. Într-o zi mama lui l- a întrebat, “De unde înveți tu cântecele astea, Sakima?”

Sakima elsket å synge sanger. En dag spurte moren hans ham: «Hvor har du lært disse sangene, Sakima?»

Sakima elska å synga songar. Ein dag spurde mor hans han: «Kor har du lært desse songane, Sakima?»


Sakima a răspuns, “Ele doar îmi vin în minte, mamă. Le aud și apoi cânt.”

Sakima svarte: «De kommer bare, mamma. Jeg hører dem i hodet mitt, og så synger jeg.»

Sakima svara: «Dei kjem berre, mamma. Eg høyrer dei i hovudet mitt, og så syng eg.»


Lui Sakima îi plăcea să-i cânte sorei lui mai mici, mai ales, dacă ei îi era foame. Sora lui îl asculta cântând cântecul lui preferat. Ea se legăna pe tonul liniștitor.

Sakima likte å synge for lillesøstera si, særlig hvis hun var sulten. Søstera hans pleide å høre på at han sang yndlingssangen sin. Hun beveget seg til den lindrende låten.

Sakima likte å synga for veslesyster si, særleg viss ho var svolten. Syster hans brukte å høyra på at han song yndlingssongen sin. Ho rørde seg til den lindrande låten.


“Sakima, poți să-l cânți iar și iar” se ruga sora lui de el. Sakima accepta și îl cânta din nou și din nou.

«Kan du synge den igjen og igjen, Sakima?» pleide søstera hans å be ham. Sakima gjorde som hun sa og sang den igjen og igjen.

«Kan du synga han igjen og igjen, Sakima?» brukte syster hans å be han. Sakima gjorde som hun sa og song han igjen og igjen.


Într-o seară când părinții lui s-au întors acasă, erau foarte tăcuți. Sakima și-a dat seama că ceva era rău.

En kveld da foreldrene hans kom hjem, var de veldig stille. Sakima visste at noe var galt.

Ein kveld då foreldra hans kom heim, var dei veldig stille. Sakima visste at noko var gale.


“Ce e în neregulă, mamă, tată?” a intrebat Sakima. Sakima a aflat că fiul bogătașului dispăruse. Omul era foarte trist si însingurat.

«Hva er i veien, mamma, pappa?» spurte Sakima. Sakima fikk vite at den rike mannens sønn var borte. Mannen var veldig lei seg og ensom.

«Kva er i vegen, mamma, pappa?» spurde Sakima. Sakima fekk vita at sonen til den rike mannen var borte. Mannen var veldig lei seg og einsam.


“Pot să cânt pentru el. Ar putea să fie fericit din nou,” a spus Sakima părinților lui. Dar părinții nici nu au vrut să audă. “El este foarte bogat. Tu ești doar un băiat orb. Cântecul tău, crezi tu, că îl va ajuta?”

«Jeg kan synge for ham. Kanskje han blir glad igjen», sa Sakima til foreldrene sine. Men foreldrene hans avfeide ham. «Han er veldig rik. Du er bare en blind gutt. Tror du sangen din kommer til å hjelpe ham?»

«Eg kan synga for han. Kanskje han vert glad igjen», sa Sakima til foreldra sine. Men foreldra hans avfeia han. «Han er veldig rik. Du er berre ein blind gut. Trur du songen din kjem til å hjelpa han?»


Chiar și așa, Sakima, nu s-a lăsat convins. Sora lui cea mică l-a susținut. Ea a spus, “Cântecele lui Sakima mă alină când sunt flămândă. Îl vor alina și pe bogătaș.”

Likevel ga ikke Sakima opp. Lillesøstera hans støttet ham. Hun sa: «Sakimas sanger er lindrende når jeg er sulten. De kommer til å virke lindrende på den rike mannen også.»

Likevel gav ikkje Sakima opp. Veslesyster hans støtta han. Ho sa: «Songane til Sakima er lindrande når eg er svolten. Dei kjem til å verka lindrande på den rike mannen òg.»


A doua zi, Sakima i-a cerut sorei lui mici să-l călăuzească la casa bogătașului.

Neste dag ba Sakima lillesøstera si om å føre ham til huset til den rike mannen.

Neste dag bad Sakima veslesyster si om å leia han til huset til den rike mannen.


A stat sub o fereastră mare și a început cântecul lui preferat. Câte un pic, capul bogătașului se ivea prin fereastra cea mare.

Han stod nedenfor et stort vindu og begynte å synge favorittsangen sin. Sakte begynte hodet til den rike mannen å vise seg gjennom det store vinduet.

Han stod nedanfor eit stort vindauge og byrja å synga favorittsongen sin. Sakte byrja hovudet til den rike mannen å visa seg gjennom det store vindauget.


Lucrătorii au oprit ce făceau. Ei au ascultat cântecul frumos al lui Sakima. Dar un om a spus, “Nimeni nu a fost în stare să-l consoleze pe șef. Băiatul ăsta orb crede că el îl va consola?”

Arbeiderne stoppet det de holdt på med. De hørte på Sakimas vakre sang. Men én mann sa: «Ingen har vært i stand til å trøste sjefen. Tror denne blinde gutten at han kan trøste ham?»

Arbeidarane stoppa det dei heldt på med. Dei høyrde på den vene songen til Sakima. Men éin mann sa: «Ingen har vore i stand til å trøysta sjefen. Trur denne blinde guten at han kan trøysta han?»


Sakima a terminat cântecul lui și s-a întors să plece. Dar bogătașul a alergat afară și a spus, “Te rog, cântă din nou.”

Sakima var ferdig med å synge sangen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skyndte seg ut og sa: «Vær så snill og syng igjen.»

Sakima var ferdig med å synga songen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skunda seg ut og sa: «Ver så snill og syng igjen.»


În acel moment, doi oameni au sosit cărând pe cineva pe o targă. Ei găsiseră pe fiul bogătașului, bătut și lăsat la marginea drumului.

I samme øyeblikk kom det to menn bærende på en båre. De hadde funnet den rike mannens sønn banket opp og forlatt i veikanten.

I same augneblink kom det to menn berande på ei båre. Dei hadde funne sonen til den rike mannen banka opp og forlaten i vegkanten.


Bogătașul era atât de fericit să-și vadă fiul din nou. El l-a răsplătit pe Sakima pentru că l-a consolat. El a luat pe fiul său și pe Sakima la spital pentru ca Sakima să poată să își recapete vederea.

Den rike mannen var veldig glad for å se sønnen sin igjen. Han belønnet Sakima for at han trøstet ham. Han tok sønnen sin og Sakima med til sykehuset, slik at Sakima kunne få synet tilbake.

Den rike mannen var veldig glad for å sjå sonen sin igjen. Han lønte Sakima for at han trøysta han. Han tok sonen sin og Sakima med til sjukehuset, slik at Sakima kunne få synet tilbake.


Skrevet av: Ursula Nafula
Illustrert av: Peris Wachuka
Oversatt av: Carmen Onuorah
Språk: rumensk
Nivå: Nivå 3
Kilde: Sakima's song fra African Storybook
Creative Commons Lisens
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 4.0 International Lisens.
Valgmuligheter
Tilbake til fortellingene Last ned PDF