په پخوا زمانو کې خلک په هېڅ نه پوهیدل. د کرکیلې لارې چارې ېې زده نه وي. د ټوکر اوبدلو په هنر هم نه پوهیدل. آن دا ېې هم زده نه و، چې له اوسپنې څه ډول توکي جوړ کړي. نیام خدای، چې په اسمان کې و او د نړۍ په تړاو ېې ډېره پوهه درلوده، خو هغه خپل عقل او پوهه په یو خټين لوښي کې خوندي ساتلې وه.
For lenge, lenge siden visste ikke folk noen ting. De visste ikke hvordan man dyrket jorda, de kunne ikke veve tøy eller lage redskaper av jern. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all verdens visdom. Han gjemte den i en leirkrukke.
For lenge, lenge sidan visste ikkje folk nokon ting. Dei visste ikkje korleis ein dyrka jorda, dei kunne ikkje veva tøy eller laga reiskapar av jarn. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all visdomen i verda. Han gøymde den i ei leirkrukke.
یوه ورځ، نیام پرېکړه وکړه او خپل خټين لوښى یې انانسي ته ورکړ. هر ځلې چې انانسي خټين لوښي ته کتل ډېر نوي شيان یې ترې زده کول. دا چاره ورته ډېره په زړه پورې وه.
En dag bestemte Nyame seg for å gi krukka med visdom til Anansi. Hver gang Anansi så i krukka lærte han noe nytt. Det var spennende!
Ein dag bestemte Nyame seg for å gje krukka med visdom til Anansi. Kvar gong Anansi såg i krukka lærde han noko nytt. Det var spennande!
خو هغه حريص و او له ځان سره یې دا وپتيله، چې همدا خټين لوښى د لوړې ونې په سر کې پټ خوندي کړي چې دا ټول عقل د ده شي. هغه اوږد پړى راواخېسته او خټين لوښى يې د خپلې خېټې پورې وتړه او ونې ته یې په ختلو پیل وکړ، خو ختل ورته ستونزمن و، ځکه چې د پورته کېدو پر مهال یې لوښی د زنګنو سره لګېده.
Grådige Anansi tenkte: «Jeg gjemmer krukka i toppen av et høyt tre. Sånn kan jeg ha den helt for meg selv!» Han spant en lang tråd, bandt den rundt leirkrukka og knyttet den om livet. Og begynte å klatre. Men det var vanskelig å klatre i treet med krukka som slo borti knærne hans hele tiden.
Grådige Anansi tenkte: «Eg gøymer krukka i toppen av eit høgt tre. Sånn kan eg ha han heilt for meg sjølv!» Han spann ein lang tråd, batt han rundt leirkrukka og knytte han om livet. Og byrja å klatra. Men det var vanskeleg å klatra i treet med krukka som slo borti knea hans heile tida.
په دې وخت کې د انانسي کشر زوی چې د ونې لاندې ولاړ و اوخپل پلار ته یې کتل، ورته يې وويل: “که دا لوښی په خپل شا پورې وتړې ایا کار به دې آسانه نه شي؟” نو بيا انانسي هم د عقل څخه ډک خټين لوښى په شا پورې وتاړه او بیخي ورته اسانه شو.
Den lille sønnen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikke vært lettere å klatre med krukka på ryggen i stedet?» sa han. Anansi prøvde å binde fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og da ble det jo mye lettere.
Den vesle sonen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikkje vore lettare å klatra med krukka på ryggen i staden?» sa han. Anansi prøvde å binda fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og då vart det jo mykje lettare.
په ډېره آسانۍ سره هغه د ونې سر ته وخوت او له ځان سره ېې فکر وکړ: “زه باید تر ټولو عقل مند واوسم خو دلته زما زوی تر ما ډېر هوښیار و.” انانسي په دې خبره دومره غوسه شو او د عقل څخه ډک خټين لوښی یې له ونې راګوزار کړ.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stusset han og tenkte: «Det var jo jeg som skulle ha all denne visdommen, men nå var sønnen min lurere enn meg!» Anansi ble så sint at han kastet krukka ned fra treet.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stussa han og tenkte: «Det var jo eg som skulle ha all denne visdomen, men no var sonen min lurare enn meg!» Anansi vart så sinna at han kasta krukka ned frå treet.
لوښی پر ځمکې ټوټه ټوټه شو او عقل هر چا ته وړیا ورسېده. نو همدا وه، چې خلکو کرنه، د ټوکرو اوبدنه، د اوسپنې څخه ګټه اخېستنه او نور ټول هغه څه زده کړ، چې خلک ېې اوس ترسره کولای شي.
Den gikk i tusen knas på bakken. Da ble det fritt for alle å dele visdommen. Og slik lærte folk å dyrke jorda, veve klær og lage redskaper av jern, og alle de andre tingene folk vet hvordan de skal lage.
Ho gjekk i tusen knas på bakken. Då vart det fritt for alle å dela visdomen. Og slik lærte folk å dyrka jorda, veva klede og laga reiskapar av jarn, og alle dei andre tinga folk veit korleis dei skal laga.
