በድሮ ዘመን አንድ ደስተኛ ቤተሰብ ነበረ።
Det var en gang en lykkelig familie.
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
አንድም ቀን እርስበርሳቸው ተጣልተው አያውቁም። ልጆቹም ቤተሰባቸውን ቤት ውስጥም ሆነ በመስክ ላይ ያግዙ ነበር።
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
ነገር ግን እሳት ወዳለበት አካባቢ እንዲጠጉ አልተፈቀደላቸውም።
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
ስራቸውን ማከናወን የነበረባቸው በምሽት ነበር። ምክንያቱም የተሰሩት ከሰም ስለነበር!
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
ነገር ግን ከልጆቹ አንደኛው በጠራራ ፀሐይ ለመውጣት ቋመጠ።
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
አንድ ቀን ፍላጎቱ በጣም አየለ፤ ወንድሞቹም በጣም አስጠነቀቁት።
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
ምን ያረጋል! ምክርም አልሰማ አለና፣ የፀሐዩ ሙቀትም አቀለጠው።
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
ከሰም የተሰሩት ልጆችም በወንድማቸው ሁኔታ እጅግ አዘኑ።
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
ሆኖም እቅድ ነደፉ፤ የቀለጠውን ሰም አበጃጅተው እርግብ አደረጉት።
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
እርግቡን ወንድማቸውንም ትልቅ ተራራ ጫፍ ላይ አወጡት።
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
ፀሐይዋ ስትጠልቅ ርግቡ ጥዑም ዜማ እያዜመ በመብረር የጠዋት ጮራ እስክትወጣ ድረስ ጨረቃዋ ባደመቀችው ሌሊት ተንሸራሸረ።
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.
