Isang araw, naglalakad si Kuneho sa may tabing-ilog.
En dag gikk Kanin langs elvebredden.
Ein dag gjekk Kanin langs elvebreidda.
Nandoon din si Hipo, namamasyal at kumakain ng masarap na luntiang damo.
Flodhest var der også. Hun gikk en tur og spiste litt fint grønt gress.
Flodhest var der òg. Ho gjekk ein tur og åt litt fint grønt gras.
Hindi napansin ni Hipo na nandoon si Kuneho at aksidente niyang natapakan ang paa nito. Napatili si Kuneho at sinigawan si Hipo, “Hoy ikaw, Hipo! Hindi mo ba nakitang inapakan mo ang paa ko?”
Flodhest så seg ikke for, så hun var uheldig og tråkket på foten til Kanin. Kanin skrek og begynte å rope til Flodhest: «Hei, Flodhest! Ser du ikke at du tråkker på foten min?»
Flodhest såg seg ikkje for, så ho var uheldig og trakka på foten til Kanin. Kanin skreik og byrja å ropa til Flodhest: «Hei, Flodhest! Ser du ikkje at du trakkar på foten min?»
Humingi ng paumanhin si Hipo kay Kuneho. “Pasensiya ka na, kaibigan. Hindi kita nakita. Sana mapatawad mo ako!” Ngunit hindi ito pinakinggan ni Kuneho at sinigawan niya si Hipo. “Sinadya mo ‘yan! Magbabayad ka balang araw! Makikita mo!”
Flodhest ba om unnskyldning til Kanin: «Jeg er lei meg, vennen min, jeg så deg ikke. Vær så snill å tilgi meg!» Men Kanin ville ikke høre, og han ropte til Flodhest: «Du gjorde det med vilje! En dag kommer du til å få se! Dette kommer til å straffe seg!»
Flodhest bad om unnskyldning til Kanin: «Eg er lei meg, venen min, eg såg deg ikkje. Ver så snill å tilgje meg!» Men Kanin ville ikkje høyra, og han ropte til Flodhest: «Du gjorde det med vilje! Ein dag kjem du til å få sjå! Dette kjem til å straffa seg!»
Pagkatapos, hinanap ni Kuneho si Apoy at sinabi, “Sunugin mo si Hipo kapag umahon siya sa ilog para kumain ng damo. Inapakan niya ako!” Sagot ni Apoy, “Walang problema, kaibigang Kuneho. Susundin ko ang pakiusap mo.”
Da dro Kanin for å finne Ild, og han sa: «Dra og brenn Flodhest når hun kommer ut av vannet for å spise gress. Hun tråkket på meg!» Ild svarte: «Ikke noe problem, Kanin, vennen min. Jeg skal gjøre akkurat det du ba meg om.»
Då drog Kanin for å finna Eld, og han sa: «Dra og brenn Flodhest når ho kjem ut av vatnet for å eta gras. Ho trakka på meg!» Eld svara: «Ikkje noko problem, Kanin, venen min. Eg skal gjera akkurat det du bad meg om.»
Maya-maya, kumakain si Hipo ng damo malayo sa ilog nang “whoosh!” Nagliyab si Apoy. Unti-unting sinunog ng alab ang buhok ni Hipo.
Senere spiste Flodhest gress langt fra elvebredden da det plutselig sa «svisj!» Ild ble til flammer. Flammene begynte å brenne håret til Flodhest.
Seinare åt Flodhest gras langt frå elvebreidda då det plutseleg sa «svisj!» Eld vart til flammar. Flammane byrja å brenna håret til Flodhest.
Napaiyak si Hipo at tumakbo siya pabalik sa ilog. Nasunog lahat ng buhok niya. Iyak ni Hipo, “Nasunog ang buhok ko! Sinunog mo ang buhok ko! Wala na ang buhok ko! Ang maganda, ang napakaganda kong buhok!”
Flodhest begynte å gråte og løp mot vannet. Alt håret hennes brant opp i ilden. Flodhest gråt: «Håret mitt har brent opp i ilden! Du brente alt håret mitt! Håret mitt er borte! Det vakre, vakre håret mitt!»
Flodhest byrja å gråta og sprang mot vatnet. Alt håret hennar brann opp i elden. Flodhest gret: «Håret mitt har brunne opp i elden! Du brann alt håret mitt! Håret mitt er borte! Det vene, vakre håret mitt!»
Natuwa ang kuneho nang masunog ang buhok ni Hipo. At hanggang ngayon, dahil sa takot sa apoy, ang hipo ay hindi na malalayo sa tubig kailanman.
Kanin var glad for at håret til Flodhest brant. Og den dag i dag, av frykt for ilden, går ikke flodhesten langt fra vannet.
Kanin var glad for at håret til Flodhest brann. Og den dag i dag, av frykt for elden, går ikkje flodhesten langt frå vatnet.
