Ito si Khalai. Pitong taong gulang siya. Sa Lubukusu, “mabuti” ang kahulugan ng pangalan niya.
Dette er Khalai. Hun er sju år gammel. Navnet hennes betyr «den gode» på språket hennes, lubukusu.
Dette er Khalai. Ho er sju år gammal. Namnet hennar tyder «den gode» på språket hennar, lubukusu.
Kinakausap ni Khalai ang puno ng dalandan, “Dalandan, pasuyo naman, sana magkaroon ka ng marami at malalaking prutas.”
Khalai våkner opp og snakker med appelsintreet. «Vær så snill, appelsintre, voks deg stor og gi oss mange modne appelsiner.»
Khalai vaknar opp og snakkar med appelsintreet. «Ver så snill, appelsintre, veks deg stor og gje oss mange modne appelsinar.»
Naglalakad si Khalai papunta sa iskul. Nadadaanan niya ang damo, “Sana naman damo, lalo pang tumingkad ang berdeng kulay mo at ‘wag na ‘wag kang matutuyo.”
Khalai går til skolen. På veien snakker hun med gresset. «Vær så snill, gress, voks grønnere og ikke tørk ut.»
Khalai går til skulen. På vegen snakkar ho med graset. «Ver så snill, gras, veks grønare og ikkje tørk ut.»
Napapansin din ni Khalai ang mga ligaw na bulaklak, “Tuloy niyo lang ang pamulaklak, para meron akong pampaganda ng buhok.”
Khalai går forbi ville blomster. «Vær så snill, blomster, fortsett å blomstre så jeg kan sette blomster i håret.»
Khalai går forbi ville blomar. «Ver så snill, blomar, hald fram å blomstra så eg kan setja blomar i håret.»
Kinakausap din ni Khalai ang puno sa gitna ng iskul, “Plis naman, malaking puno, palaguin mo pa mga sanga para sa lilim mo kami ay makapagbasa.”
På skolen snakker Khalai med treet midt i skolegården. «Vær så snill, tre, voks ut store grener så vi kan lese under skyggen din.»
På skulen snakkar Khalai med treet midt i skulegarden. «Ver så snill, tre, voks ut store greiner så vi kan lesa under skuggen din.»
May nasasabi rin si Khalai sa mga halamang-bakod, “Magpakatibay kayo, pigilin ninyong makapasok ang masasamang tao.”
Khalai snakker med hekken rundt skolen sin. «Vær så snill, voks deg stor og stopp uvedkommende fra å komme inn.»
Khalai snakkar med hekken rundt skulen sin. «Ver så snill, veks deg stor og stopp uvedkomande frå å koma inn.»
Pagkauwi, pinupuntahan agad ni Khalai ang dalandan, “Hinog na ba mga bunga?”
Når Khalai kommer hjem fra skolen, besøker hun appelsintreet. «Er appelsinene dine modne ennå?» spør Khalai.
Når Khalai kjem heim frå skulen, vitjar ho appelsintreet. «Er appelsinane dine modne enno?» spør Khalai.
“Hay naku, hilaw pa rin pala. Bukas uli ha, dalandan. Pagbibigyan kita at baka meron ng hinog, kahit isa!”
«Appelsinene er fortsatt grønne», sukker Khalai. «Vi sees i morgen, appelsintre», sier Khalai. «Kanskje du har en moden appelsin til meg da!»
«Appelsinane er enno grøne», sukkar Khalai. «Vi sest i morgon, appelsintre», seier Khalai. «Kanskje du har ein moden appelsin til meg då!»
