Era uma vez uma família feliz.
Det var en gang en lykkelig familie.
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
Eles nunca brigavam um com o outro. Ajudavam seus pais em casa e no campo.
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
Mas estavam proibidos de chegar perto do fogo.
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
Eles tinha que fazer todo seus trabalhos durante a noite, porque eram feitos de cera.
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
Mas um dos meninos desejava sair à luz do dia.
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
Um dia esse desejo estava muito forte. Seus irmãos o avisaram…
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
Mas era tarde demais! Ele derreteu com o calor do sol.
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
As crianças de cera ficaram muito tristes vendo seu irmão derretendo.
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
Mas tiveram um plano. Moldaram o pedaço de cera derretida em cima de um pássaro.
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
Levaram o irmão pássaro numa montanha bem alta.
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
E quando o sol se levantou, ele saiu voando, cantando sob a luz da manhã.
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.
