A Hipopótama também estava lá, estava passeando e comendo um pouco da agradável grama verde.
Flodhest var der også. Hun gikk en tur og spiste litt fint grønt gress.
Flodhest var der òg. Ho gjekk ein tur og åt litt fint grønt gras.
A Hipopótama não viu que o Coelho estava lá e por isso pisou acidentalmente no pé do Coelho. O Coelho deu um grito e começou a berrar para Hipopótama: “Tu Hipopótama! Não consegue ver que você está pisando no meu pé?”
Flodhest så seg ikke for, så hun var uheldig og tråkket på foten til Kanin. Kanin skrek og begynte å rope til Flodhest: «Hei, Flodhest! Ser du ikke at du tråkker på foten min?»
Flodhest såg seg ikkje for, så ho var uheldig og trakka på foten til Kanin. Kanin skreik og byrja å ropa til Flodhest: «Hei, Flodhest! Ser du ikkje at du trakkar på foten min?»
A Hipopótama pediu desculpas para o Coelho, “Sinto muito, meu amigo. Eu não vi você. Por favor me perdoa!”
Mas o Coelho não ouviu, e gritou para a Hipopótama: “Você fez
isso de propósito! Um dia, você vai ver! Vai me pagar!”
Flodhest ba om unnskyldning til Kanin: «Jeg er lei meg, vennen min, jeg så deg ikke. Vær så snill å tilgi meg!» Men Kanin ville ikke høre, og han ropte til Flodhest: «Du gjorde det med vilje! En dag kommer du til å få se! Dette kommer til å straffe seg!»
Flodhest bad om unnskyldning til Kanin: «Eg er lei meg, venen min, eg såg deg ikkje. Ver så snill å tilgje meg!» Men Kanin ville ikkje høyra, og han ropte til Flodhest: «Du gjorde det med vilje! Ein dag kjem du til å få sjå! Dette kjem til å straffa seg!»
Então o Coelho foi procurar o Fogo e disse: “Vai, e queima a Hipopótama quando ela sair da água para comer grama. Ela pisou em mim!”
Então o fogo respondeu: “Sem problemas, Coelho meu amigo. Eu vou fazer o que Você pediu.”
Da dro Kanin for å finne Ild, og han sa: «Dra og brenn Flodhest når hun kommer ut av vannet for å spise gress. Hun tråkket på meg!» Ild svarte: «Ikke noe problem, Kanin, vennen min. Jeg skal gjøre akkurat det du ba meg om.»
Då drog Kanin for å finna Eld, og han sa: «Dra og brenn Flodhest når ho kjem ut av vatnet for å eta gras. Ho trakka på meg!» Eld svara: «Ikkje noko problem, Kanin, venen min. Eg skal gjera akkurat det du bad meg om.»
Mais tarde a Hipopótama estava comendo grama longe do rio quando “zás!” As chamas do fogo começaram a queimar todo o cabelo da Hipopótama.
Senere spiste Flodhest gress langt fra elvebredden da det plutselig sa «svisj!» Ild ble til flammer. Flammene begynte å brenne håret til Flodhest.
Seinare åt Flodhest gras langt frå elvebreidda då det plutseleg sa «svisj!» Eld vart til flammar. Flammane byrja å brenna håret til Flodhest.
A Hipopótama começou a chorar e correu para a água.
Todo o cabelo dela foi queimado pelo fogo.
A Hipopótama não parava de chorar: “O meu cabelo foi queimado pelo fogo!
Você comeu todo o meu cabelo!
O meu cabelo desapareceu! O meu bonito bonito cabelo!”
Flodhest begynte å gråte og løp mot vannet. Alt håret hennes brant opp i ilden. Flodhest gråt: «Håret mitt har brent opp i ilden! Du brente alt håret mitt! Håret mitt er borte! Det vakre, vakre håret mitt!»
Flodhest byrja å gråta og sprang mot vatnet. Alt håret hennar brann opp i elden. Flodhest gret: «Håret mitt har brunne opp i elden! Du brann alt håret mitt! Håret mitt er borte! Det vene, vakre håret mitt!»
É por isso que a Hipopótama nunca vai para muito longe da água, com medo de ficar queimada pelo fogo. O Coelho ficou muito feliz quando a Hipopótama foi queimada pelo fogo, dizendo: “Me vinguei”.
Kanin var glad for at håret til Flodhest brant. Og den dag i dag, av frykt for ilden, går ikke flodhesten langt fra vannet.
Kanin var glad for at håret til Flodhest brann. Og den dag i dag, av frykt for elden, går ikkje flodhesten langt frå vatnet.
Skrevet av: Basilio Gimo, David Ker
Illustrert av: Carol Liddiment
Oversatt av: Little Zebra Books, Priscilla Freitas de Oliveira
