Sakima bodde sammen med foreldrene sine og sin fire år gamle søster. De bodde på eiendommen til en rik mann. Hytta deres hadde stråtak og lå ved enden av en rad med trær.
Sakima budde saman med foreldra sine og si fire år gamle syster. Dei budde på eigedomen til ein rik mann. Hytta deira hadde stråtak og låg ved enden av ei rad med tre.
沙基馬三歲嗰陣病得好嚴重，自此，沙基馬就睇唔到嘢嘞。沙基馬係一個非常之有天賦嘅細蚊仔。
Da Sakima var tre år gammel, ble han syk og mistet synet. Sakima var en gutt med talenter.
Då Sakima var tre år gammal, vart han sjuk og miste synet. Sakima var ein gut med mange talent.
Sakima kunne mange ting som andre seksåringer ikke kunne. For eksempel kunne han sitte med eldre landsbymedlemmer og diskutere viktige saker.
Sakima kunne mange ting som andre seksåringar ikkje kunne. Til dømes kunne han sitja med eldre landsbymedlemmar og diskutera viktige saker.
沙基馬爹哋媽咪喺有錢人屋企度做嘢。佢哋每日早出晚歸，沙基馬就同細妹一齊留喺屋企。
Sakimas foreldre jobbet i huset til den rike mannen. De dro tidlig om morgenen og kom tilbake sent på kvelden. Sakima ble igjen sammen med lillesøstera si.
Sakima sine foreldre jobba i huset til den rike mannen. Dei drog tidleg om morgonen og kom tilbake seint på kvelden. Sakima vart igjen saman med veslesyster si.
沙基馬好鍾意唱歌。有日呢，佢媽咪就問佢：「沙基馬吖，你係邊度學唱呢啲歌呢？」
Sakima elsket å synge sanger. En dag spurte moren hans ham: «Hvor har du lært disse sangene, Sakima?»
Sakima elska å synga songar. Ein dag spurde mor hans han: «Kor har du lært desse songane, Sakima?»
沙基馬就答佢：「佢哋自己出現喺我腦海入面，我心裡便聽到呢啲歌，就唱出嚟囉。」
Sakima svarte: «De kommer bare, mamma. Jeg hører dem i hodet mitt, og så synger jeg.»
Sakima svara: «Dei kjem berre, mamma. Eg høyrer dei i hovudet mitt, og så syng eg.»
Sakima likte å synge for lillesøstera si, særlig hvis hun var sulten. Søstera hans pleide å høre på at han sang yndlingssangen sin. Hun beveget seg til den lindrende låten.
Sakima likte å synga for veslesyster si, særleg viss ho var svolten. Syster hans brukte å høyra på at han song yndlingssongen sin. Ho rørde seg til den lindrande låten.
沙基馬嘅細妹成日噅佢：「再唱一次啦！」噉沙基馬就重覆又重覆噉唱俾佢聽。
«Kan du synge den igjen og igjen, Sakima?» pleide søstera hans å be ham. Sakima gjorde som hun sa og sang den igjen og igjen.
«Kan du synga han igjen og igjen, Sakima?» brukte syster hans å be han. Sakima gjorde som hun sa og song han igjen og igjen.
有日夜晚黑，沙基馬爹哋媽咪返到屋企之後就粒聲都唔出。沙基馬知道一定有嘢唔對路。
En kveld da foreldrene hans kom hjem, var de veldig stille. Sakima visste at noe var galt.
Ein kveld då foreldra hans kom heim, var dei veldig stille. Sakima visste at noko var gale.
沙基馬問爹哋媽咪發生咗咩事，佢噉先至知道，原來有錢人個仔失咗蹤，得返佢孤單一個人，好傷心。
«Hva er i veien, mamma, pappa?» spurte Sakima. Sakima fikk vite at den rike mannens sønn var borte. Mannen var veldig lei seg og ensom.
«Kva er i vegen, mamma, pappa?» spurde Sakima. Sakima fekk vita at sonen til den rike mannen var borte. Mannen var veldig lei seg og einsam.
«Jeg kan synge for ham. Kanskje han blir glad igjen», sa Sakima til foreldrene sine. Men foreldrene hans avfeide ham. «Han er veldig rik. Du er bare en blind gutt. Tror du sangen din kommer til å hjelpe ham?»
«Eg kan synga for han. Kanskje han vert glad igjen», sa Sakima til foreldra sine. Men foreldra hans avfeia han. «Han er veldig rik. Du er berre ein blind gut. Trur du songen din kjem til å hjelpa han?»
Likevel ga ikke Sakima opp. Lillesøstera hans støttet ham. Hun sa: «Sakimas sanger er lindrende når jeg er sulten. De kommer til å virke lindrende på den rike mannen også.»
Likevel gav ikkje Sakima opp. Veslesyster hans støtta han. Ho sa: «Songane til Sakima er lindrande når eg er svolten. Dei kjem til å verka lindrande på den rike mannen òg.»
第二日，沙基馬等佢細妹帶佢去有錢人屋企嗰便。
Neste dag ba Sakima lillesøstera si om å føre ham til huset til den rike mannen.
Neste dag bad Sakima veslesyster si om å leia han til huset til den rike mannen.
佢企喺一隻大窗下面，開始唱起佢最鍾意嘅歌。慢慢，有錢人嘅頭由窗口入面伸咗出嚟。
Han stod nedenfor et stort vindu og begynte å synge favorittsangen sin. Sakte begynte hodet til den rike mannen å vise seg gjennom det store vinduet.
Han stod nedanfor eit stort vindauge og byrja å synga favorittsongen sin. Sakte byrja hovudet til den rike mannen å visa seg gjennom det store vindauget.
Arbeiderne stoppet det de holdt på med. De hørte på Sakimas vakre sang. Men én mann sa: «Ingen har vært i stand til å trøste sjefen. Tror denne blinde gutten at han kan trøste ham?»
Arbeidarane stoppa det dei heldt på med. Dei høyrde på den vene songen til Sakima. Men éin mann sa: «Ingen har vore i stand til å trøysta sjefen. Trur denne blinde guten at han kan trøysta han?»
沙基馬唱完咗首歌，準備離開。不過嗰個有錢人走咗出嚟，就話：「唔該你再唱一次啦！」
Sakima var ferdig med å synge sangen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skyndte seg ut og sa: «Vær så snill og syng igjen.»
Sakima var ferdig med å synga songen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skunda seg ut og sa: «Ver så snill og syng igjen.»
Den rike mannen var veldig glad for å se sønnen sin igjen. Han belønnet Sakima for at han trøstet ham. Han tok sønnen sin og Sakima med til sykehuset, slik at Sakima kunne få synet tilbake.
Den rike mannen var veldig glad for å sjå sonen sin igjen. Han lønte Sakima for at han trøysta han. Han tok sonen sin og Sakima med til sjukehuset, slik at Sakima kunne få synet tilbake.
