Ngày xửa ngày xưa khi loài người chưa có kiến thức gì, họ không biết cách trồng cây, dệt vải hay rèn sắt. Thần Nyame là người nắm giữ mọi kiến thức và trí tuệ. Ông ta cất chúng trong một cái lọ đất sét.
For lenge, lenge siden visste ikke folk noen ting. De visste ikke hvordan man dyrket jorda, de kunne ikke veve tøy eller lage redskaper av jern. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all verdens visdom. Han gjemte den i en leirkrukke.
For lenge, lenge sidan visste ikkje folk nokon ting. Dei visste ikkje korleis ein dyrka jorda, dei kunne ikkje veva tøy eller laga reiskapar av jarn. Det var guden Nyame oppe i himmelen som hadde all visdomen i verda. Han gøymde den i ei leirkrukke.
Một ngày nọ, Nyame quyết định đưa chiếc bình trí tuệ cho Anansi. Mỗi khi Anansi nhìn vào chiếc bình, anh ta học được một thứ mới. Thú vị biết bao!
En dag bestemte Nyame seg for å gi krukka med visdom til Anansi. Hver gang Anansi så i krukka lærte han noe nytt. Det var spennende!
Ein dag bestemte Nyame seg for å gje krukka med visdom til Anansi. Kvar gong Anansi såg i krukka lærde han noko nytt. Det var spennande!
Anansi tham lam nghĩ rằng “Nếu mình giấu cái bình ở một cái cây cao, mình có thể giữ hết trí tuệ này cho bản thân!” Anh ta dệt một cái tơ dài để buộc cái lọ vào bụng anh ấy, và trèo lên cây. Nhưng thật khó để trèo khi cái lọ cứ đập vào đầu gối anh ta.
Grådige Anansi tenkte: «Jeg gjemmer krukka i toppen av et høyt tre. Sånn kan jeg ha den helt for meg selv!» Han spant en lang tråd, bandt den rundt leirkrukka og knyttet den om livet. Og begynte å klatre. Men det var vanskelig å klatre i treet med krukka som slo borti knærne hans hele tiden.
Grådige Anansi tenkte: «Eg gøymer krukka i toppen av eit høgt tre. Sånn kan eg ha han heilt for meg sjølv!» Han spann ein lang tråd, batt han rundt leirkrukka og knytte han om livet. Og byrja å klatra. Men det var vanskeleg å klatra i treet med krukka som slo borti knea hans heile tida.
Con trai của Anansi lúc nào cũng đứng dưới gốc cây để chờ Anansi. Cậu hỏi bố “Thay vì ở bụng, sao bố không buộc cái bình ở lưng?” Anansi thử đổi vị trí chiếc bình và việc leo trèo trở nên dễ dàng hơn nhiều.
Den lille sønnen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikke vært lettere å klatre med krukka på ryggen i stedet?» sa han. Anansi prøvde å binde fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og da ble det jo mye lettere.
Den vesle sonen til Anansi hadde stått og sett på ved foten av treet. «Hadde det ikkje vore lettare å klatra med krukka på ryggen i staden?» sa han. Anansi prøvde å binda fast leirkrukka full av visdom på ryggen. Og då vart det jo mykje lettare.
Chả mấy chốc mà Anansi tới ngọn cây. Nhưng anh ta chợt nghĩ “Ta lẽ ra phải là người thông minh nhất chứ. Sao con trai ta lại biết nhiều hơn ta?” Anansi tức giận tới nỗi anh ta ném cái bình xuống đất.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stusset han og tenkte: «Det var jo jeg som skulle ha all denne visdommen, men nå var sønnen min lurere enn meg!» Anansi ble så sint at han kastet krukka ned fra treet.
Snart var han oppe i toppen av treet. Men så stussa han og tenkte: «Det var jo eg som skulle ha all denne visdomen, men no var sonen min lurare enn meg!» Anansi vart så sinna at han kasta krukka ned frå treet.
Bình trí tuệ bể thành trăm mảnh, và kiến thức đều dành cho mọi người. Đó là lí do bây giờ mọi người học được các trồng trọt, dệt vải, rèn sắt và vô vàn tri thức khác.
Den gikk i tusen knas på bakken. Da ble det fritt for alle å dele visdommen. Og slik lærte folk å dyrke jorda, veve klær og lage redskaper av jern, og alle de andre tingene folk vet hvordan de skal lage.
Ho gjekk i tusen knas på bakken. Då vart det fritt for alle å dela visdomen. Og slik lærte folk å dyrka jorda, veva klede og laga reiskapar av jarn, og alle dei andre tinga folk veit korleis dei skal laga.
