Bir zamanlar karnı çok aç bir timsah varmış.
Det var en gang en veldig sulten krokodille.
Det var ein gong ei veldig svolten krokodille.
Sessizce ve yavaşça yiyecek av aramış. Ve sonra aniden…
Han lette etter mat sakte og lydløst. Og så …
Ho leitte etter mat sakte og lydlaust. Og så …
Hooopp!!! Timsah saldırısı!
Pang! Krokodillen slår til!
Pang! Krokodilla slår til!
Ve böylece o artık aç değil ve çok mutlu.
Etterpå er han ikke sulten lenger, og han er fornøyd.
Etterpå er ho ikkje svolten lenger, og ho er nøgd.
Tabii karnı tekrar acıkana kadar.
Til han blir sulten igjen.
Til ho vert svolten att.
