Çok uzun zaman önce, üç kız arkadaş odun toplamaya gitmişler.
For lenge, lenge siden gikk tre jenter ut for å samle ved.
For lenge, lenge sidan gjekk tre jenter ut for å samla ved.
Hava çok sıcak olduğu için dereye girip serinlemek istemişler. Suyun içinde oyunlar oynayıp yüzmüşler.
Det var en varm dag, så de gikk ned til elven for å svømme. De lekte og plasket og svømte i vannet.
Det var ein varm dag, så dei gjekk ned til elva for å symja. Dei leikte og plaska og sumde i vatnet.
Sonra bir anda geç kaldıklarını fark edip köye doğru koşmaya başlamışlar.
Plutselig merket de at det var blitt sent. De skyndte seg tilbake til landsbyen.
Plutseleg merka dei at det var vorte seint. Dei skunda seg tilbake til landsbyen.
Tam köye yaklaştıklarında Nozibele elini ensesine götürmüş. Boynundaki kolyesi yerinde yokmuş! Arkadaşlarına “Lütfen benimle geri dönün!” diye yalvarmış. Ama onlar zaten çok geç kaldıklarını söylemişler.
Da de var nesten hjemme, la Nozibele hånden på halsen. Hun hadde glemt halsbåndet! «Vær så snill å dra tilbake sammen med meg!» tryglet hun venninnene sine. Men venninnene hennes sa at det var for sent.
Då dei var nesten heime, la Nozibele handa på halsen. Ho hadde gløymt halsbandet! «Ver så snill å dra tilbake saman med meg!» trygla ho veninnene sine. Men veninnene hennar sa at det var for seint.
Böylece Nozibele dereye tek başına geri dönmüş. Kolyesini bulmuş ve eve doğru koşmaya başlamış. Ancak hava karardığından, yolunu kaybetmiş.
Så Nozibele gikk tilbake til elven alene. Hun fant halsbåndet og skyndte seg hjem. Men hun gikk seg vill i mørket.
Så Nozibele gjekk tilbake til elva åleine. Ho fann halsbandet og skunda seg heim. Men ho gjekk seg vill i mørket.
Uzakta bir kulübenin ışıklarını görmüş. Hemen oraya gidip kapıyı çalmış.
I det fjerne så hun lys som kom fra en hytte. Hun løp mot hytta og banket på døra.
I det fjerne såg ho lys som kom frå ei hytte. Ho sprang mot hytta og banka på døra.
Kapıyı bir köpek açınca çok şaşırmış. “Ne istiyorsun?” demiş köpek. Nozibele de “Evimin yolunu kaybettim, kalacak yere ihtiyacım var,” demiş. Köpek “İçeri gel yoksa seni ısırırım!” deyince, Nozibele içeri girmiş.
Så forundret hun ble da det var en hund som åpnet døra og sa: «Hva er det du vil?» «Jeg har gått meg vill og trenger et sted å sove», sa Nozibele. «Kom inn, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele gikk inn.
Så forundra ho vart då det var ein hund som opna døra og sa: «Kva er det du vil?» «Eg har gått meg vill og treng ein stad å sova», sa Nozibele. «Kom inn, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele gjekk inn.
Köpek “Bana yemek pişir!” demiş. “Ama ben hiç bir köpeğe yemek yapmadım ki,” demiş Nozibele. “Yap yoksa ısırırım!” demiş köpek. Nozibele de köpeğe biraz yemek pişirmiş.
Da sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men jeg har aldri lagd mat til en hund før», svarte hun. «Lag mat, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele lagde litt mat til hunden.
Då sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men eg har aldri laga mat til ein hund før», svara ho. «Lag mat, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele laga litt mat til hunden.
Köpek sonra “Yatağımı hazırla!” demiş. Nozibele “Ama ben hiç köpeğe yatak hazırlamadım,” demiş. Köpek gene “Yap yoksa ısırırım!” demiş. Ve Nozibele yatağı hazırlamış.
Da sa hunden: «Re opp sengen for meg!» Nozibele svarte: «Jeg har aldri redd opp sengen for en hund.» «Re opp sengen, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele redde opp sengen.
Då sa hunden: «Rei opp senga for meg!» Nozibele svara: «Eg har aldri reidd opp senga for ein hund.» «Rei opp senga, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele reidde opp senga.
Böylece Nozibele her gün köpeğin yemek ve temizlik işlerini yapmaya başlamış. Sonra birgün köpek, “Nozibele, bugün bir kaç arkadaşımı ziyaret edeceğim. Ben gelene kadar, evi temizle, yemek pişir ve çamaşırlarımı yıka,” demiş.
Hver dag måtte hun lage mat og feie og gjøre rent for hunden. Så en dag sa hunden: «Nozibele, i dag må jeg besøke noen venner. Fei huset, lag mat og gjør rent før jeg kommer tilbake.»
Kvar dag måtte ho laga mat og feia og gjera reint for hunden. Så ein dag sa hunden: «Nozibele, i dag må eg vitja nokre vener. Fei huset, lag mat og gjer reint før eg kjem tilbake.»
Nozibele köpek gider gitmez saçından üç tel koparmış. Birini yatağın altına, birini kapının arkasına, birini de ağıla bırakmış. Sonra da olanca hızıyla evine doğru koşmaya başlamış.
Så snart hunden var dratt, tok Nozibele tre hårstrå fra hodet sitt. Hun la ett hårstrå under sengen, ett bak døra og ett i innhegningen. Så løp hun hjem så fort hun orket.
Så snart hunden var dregen, tok Nozibele tre hårstrå frå hovudet sitt. Ho la eitt hårstrå under senga, eitt bak døra og eitt i innhegninga. Så sprang ho heim så fort ho orka.
Köpek geri geldiğinde Nozibele’yi aramış. “Nozibele neredesin?” diye bağırmaya başlamış. Yatağın altındaki saç “Buradayım yatağın altında,” demiş. İkinci saç, “Buradayım, kapının arkasında,” demiş. Üçüncü saç da, “Buradayım, ağılda,” diye seslenmiş.
Da hunden kom tilbake, lette han etter Nozibele. «Nozibele, hvor er du?» ropte han. «Jeg er her, under sengen», sa det første hårstrået. «Jeg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Jeg er her, i innhegningen», sa det tredje hårstrået.
Då hunden kom tilbake, leitte han etter Nozibele. «Nozibele, kor er du?» ropte han. «Eg er her, under senga», sa det første hårstrået. «Eg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Eg er her, i innhegninga», sa det tredje hårstrået.
O zaman köpek Nozibele’nin kendisini kandırdığını anlamış ve hemen evden fırlayıp köye kadar koşmuş. Ancak köyde Nozibele’nin ağabeyleri, ellerinde kocaman sopalarla bekliyorlarmış. Bunu gören köpek hemen dönüp oradan hızla uzaklaşmış ve onu bir daha gören olmamış.
Da skjønte hunden at Nozibele hadde lurt ham. Så han løp og løp hele veien til landsbyen. Men der ventet brødrene til Nozibele med store kjepper. Hunden snudde seg og løp bort, og han har ikke blitt sett siden.
Då skjønte hunden at Nozibele hadde lurt han. Så han sprang og sprang heile vegen til landsbyen. Men der venta brørne til Nozibele med store kjeppar. Hunden snudde seg og sprang bort, og han har ikkje vorte sett sidan.
