Tilbake til fortellingene

Nozibele och de tre hårstråna Nozibele og de tre hårstråene Nozibele og dei tre hårstråa

Skrevet av Tessa Welch

Illustrert av Wiehan de Jager

Oversatt av Anna Hewett

Språk svensk

Nivå Nivå 3

Spill av fortellingen Lydinnspilling for denne fortellingen finnes ikke ennå.


En gång för länge sedan gick tre flickor ut för att samla ved.

For lenge, lenge siden gikk tre jenter ut for å samle ved.

For lenge, lenge sidan gjekk tre jenter ut for å samla ved.


Det var en varm dag så de gick ner till floden för att simma. De lekte och plaskade och simmade i vattnet.

Det var en varm dag, så de gikk ned til elven for å svømme. De lekte og plasket og svømte i vannet.

Det var ein varm dag, så dei gjekk ned til elva for å symja. Dei leikte og plaska og sumde i vatnet.


Plötsligt insåg de att det hade blivit sent. De skyndade sig tillbaka till byn.

Plutselig merket de at det var blitt sent. De skyndte seg tilbake til landsbyen.

Plutseleg merka dei at det var vorte seint. Dei skunda seg tilbake til landsbyen.


När de var nästan hemma kände Nozibele med sin hand på halsen. Hon hade glömt sitt halsband! ”Snälla, följ med mig tillbaka!” bad hon sina vänner. Men hennes vänner sa att det hade blivit för sent.

Da de var nesten hjemme, la Nozibele hånden på halsen. Hun hadde glemt halsbåndet! «Vær så snill å dra tilbake sammen med meg!» tryglet hun venninnene sine. Men venninnene hennes sa at det var for sent.

Då dei var nesten heime, la Nozibele handa på halsen. Ho hadde gløymt halsbandet! «Ver så snill å dra tilbake saman med meg!» trygla ho veninnene sine. Men veninnene hennar sa at det var for seint.


Så Nozibele gick ensam tillbaka till floden. Hon hittade halsbandet och skyndade hemåt. Men hon gick vilse i mörkret.

Så Nozibele gikk tilbake til elven alene. Hun fant halsbåndet og skyndte seg hjem. Men hun gikk seg vill i mørket.

Så Nozibele gjekk tilbake til elva åleine. Ho fann halsbandet og skunda seg heim. Men ho gjekk seg vill i mørket.


På avstånd såg hon att det lyste från en stuga. Hon skyndade sig mot den och knackade på dörren.

I det fjerne så hun lys som kom fra en hytte. Hun løp mot hytta og banket på døra.

I det fjerne såg ho lys som kom frå ei hytte. Ho sprang mot hytta og banka på døra.


Till hennes förvåning öppnade en hund dörren och sa: ”Vad vill du?” ”Jag har gått vilse och jag behöver någonstans att sova”, sa Nozibele. ”Kom in, annars biter jag dig!” sa hunden. Så Nozibele gick in.

Så forundret hun ble da det var en hund som åpnet døra og sa: «Hva er det du vil?» «Jeg har gått meg vill og trenger et sted å sove», sa Nozibele. «Kom inn, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele gikk inn.

Så forundra ho vart då det var ein hund som opna døra og sa: «Kva er det du vil?» «Eg har gått meg vill og treng ein stad å sova», sa Nozibele. «Kom inn, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele gjekk inn.


Sedan sa hunden: ”Laga mat till mig!” ”Men jag har aldrig lagat mat till en hund förut”, svarade hon. ”Laga mat, annars biter jag dig!” sa hunden. Så Nozibele lagade lite mat till hunden.

Da sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men jeg har aldri lagd mat til en hund før», svarte hun. «Lag mat, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele lagde litt mat til hunden.

Då sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men eg har aldri laga mat til ein hund før», svara ho. «Lag mat, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele laga litt mat til hunden.


Sedan sa hunden: ”Bädda sängen till mig!” Nozibele svarade: ”Jag har aldrig bäddat en säng till en hund förut.” ”Bädda sängen, annars biter jag dig!” sa hunden. Då bäddade Nozibele sängen.

Da sa hunden: «Re opp sengen for meg!» Nozibele svarte: «Jeg har aldri redd opp sengen for en hund.» «Re opp sengen, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele redde opp sengen.

Då sa hunden: «Rei opp senga for meg!» Nozibele svara: «Eg har aldri reidd opp senga for ein hund.» «Rei opp senga, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele reidde opp senga.


Varje dag var hon tvungen att laga mat och städa och tvätta för hunden. En dag sa hunden: ”Nozibele, idag måste jag besöka ett par vänner. Städa huset, laga mat och tvätta mina saker innan jag kommer tillbaka.”

Hver dag måtte hun lage mat og feie og gjøre rent for hunden. Så en dag sa hunden: «Nozibele, i dag må jeg besøke noen venner. Fei huset, lag mat og gjør rent før jeg kommer tilbake.»

Kvar dag måtte ho laga mat og feia og gjera reint for hunden. Så ein dag sa hunden: «Nozibele, i dag må eg vitja nokre vener. Fei huset, lag mat og gjer reint før eg kjem tilbake.»


Så snart hunden hade gått tog Nozibele tre hårstrån från sitt huvud. Hon lade ett hårstrå under sängen, ett bakom dörren och ett i inhägnaden. Sedan sprang hon hem så fort hon kunde.

Så snart hunden var dratt, tok Nozibele tre hårstrå fra hodet sitt. Hun la ett hårstrå under sengen, ett bak døra og ett i innhegningen. Så løp hun hjem så fort hun orket.

Så snart hunden var dregen, tok Nozibele tre hårstrå frå hovudet sitt. Ho la eitt hårstrå under senga, eitt bak døra og eitt i innhegninga. Så sprang ho heim så fort ho orka.


När hunden kom tillbaka letade han efter Nozibele. ”Nozibele, var är du?”, ropade han. ”Jag är här, under sängen”, sa det första hårstrået. ”Jag är här, bakom dörren”, sa det andra hårstrået. ”Jag är här, i inhägnaden”, sa det tredje hårstrået.

Da hunden kom tilbake, lette han etter Nozibele. «Nozibele, hvor er du?» ropte han. «Jeg er her, under sengen», sa det første hårstrået. «Jeg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Jeg er her, i innhegningen», sa det tredje hårstrået.

Då hunden kom tilbake, leitte han etter Nozibele. «Nozibele, kor er du?» ropte han. «Eg er her, under senga», sa det første hårstrået. «Eg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Eg er her, i innhegninga», sa det tredje hårstrået.


Då förstod hunden att Nozibele hade lurat honom. Så han sprang och sprang hela vägen till byn. Men där väntade Nozibeles bröder med stora käppar. Hunden vände och sprang iväg och har inte synts till sedan dess.

Da skjønte hunden at Nozibele hadde lurt ham. Så han løp og løp hele veien til landsbyen. Men der ventet brødrene til Nozibele med store kjepper. Hunden snudde seg og løp bort, og han har ikke blitt sett siden.

Då skjønte hunden at Nozibele hadde lurt han. Så han sprang og sprang heile vegen til landsbyen. Men der venta brørne til Nozibele med store kjeppar. Hunden snudde seg og sprang bort, og han har ikkje vorte sett sidan.


Skrevet av: Tessa Welch
Illustrert av: Wiehan de Jager
Oversatt av: Anna Hewett
Språk: svensk
Nivå: Nivå 3
Kilde: Nozibele and the three hairs fra African Storybook
Creative Commons Lisens
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 International Lisens.
Valgmuligheter
Tilbake til fortellingene Last ned PDF