Certa madrugada, a avozinha de Vusi o chamou: “Vusi, leva este ovo para os teus pais. Eles querem fazer um grande bolo para o casamento da tua irmã”.
Tidlig en morgen ropte bestemoren til Vusi på ham: «Vusi, vær snill og ta med dette egget til foreldrene dine. De vil lage en stor kake til bryllupet til søstera di.»
Tidleg ein morgon ropte bestemora til Vusi på han: «Vusi, ver snill og ta med dette egget til foreldra dine. Dei vil laga ei stor kake til bryllaupet til syster di.»
No caminho para a casa dos pais, Vusi encontrou dois rapazes apanhando fruta. Um rapaz tirou o ovo das mãos de Vusi e atirou-o em uma árvore. O ovo quebrou.
På vei til foreldrene sine møtte Vusi to gutter som plukket frukt. Én gutt snappet egget fra Vusi og kastet det på et tre. Egget knuste.
På veg til foreldra sine møtte Vusi to gutar som plukka frukt. Éin gut snappa egget frå Vusi og kasta det på eit tre. Egget knuste.
“O que você fez?”, gritou Vusi. “Aquele ovo era para um bolo. O bolo era para o casamento da minha irmã. O que é que a minha irmã dirá se não tiver bolo de casamento?”.
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Det egget var ment for en kake. Kaka var til bryllupet til søstera mi. Hva kommer søstera mi til å si hvis det ikke blir noen bryllupskake?»
«Kva har du gjort?» ropte Vusi. «Det egget var meint for ei kake. Kaka var til bryllaupet til syster mi. Kva kjem syster mi til å seia viss det ikkje vert noka bryllaupskake?»
Os rapazes lamentaram ter provocado Vusi. “Não podemos lhe ajudar com o bolo, mas podemos lhe dar esse pedaço de madeira para a sua irmã”, disse um dos rapazes. Vusi continuou a sua caminhada.
Guttene var lei seg for at de ertet Vusi. «Vi kan ikke hjelpe deg med kaka, men her er en kjepp til søstera di», sa den ene. Vusi fortsatte på reisen.
Gutane var lei seg for at dei erta Vusi. «Vi kan ikkje hjelpa deg med kaka, men her er ein kjepp til syster di», sa han eine. Vusi heldt fram på reisa.
No meio do caminho, encontrou dois homens construindo uma casa. “Podemos usar essa madeira forte?”, perguntou um. Mas a madeira não era suficientemente forte para o edifício e quebrou.
På veien møtte han to menn som bygget et hus. «Kan vi bruke den sterke kjeppen?» spurte den ene. Men kjeppen var ikke sterk nok for bygningen, så den knakk.
På vegen møtte han to menn som bygde eit hus. «Kan vi bruka den sterke kjeppen?» spurde han eine. Men kjeppen var ikkje sterk nok for bygningen, så han knakk.
“O que você fez?”, gritou Vusi. “Essa madeira era um presente para a minha irmã. Os apanhadores de fruta me deram a madeira porque quebraram o ovo para o bolo. O bolo era para o casamento da minha irmã. Agora, nem ovo, nem bolo, nem presente. O que a minha irmã vai dizer?”
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Den kjeppen var en gave til søstera mi. Fruktplukkerne ga meg den kjeppen fordi de knuste egget som var ment for kaka. Kaka var ment for bryllupet til søstera mi. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave. Hva kommer søstera mi til å si?»
«Kva har du gjort?» ropte Vusi. «Den kjeppen var ei gåve til syster mi. Fruktplukkarane gav meg den kjeppen fordi dei knuste egget som var meint for kaka. Kaka var meint for bryllaupet til syster mi. No er det ikkje noko egg, ikkje noka kake, og ikkje noka gåve. Kva kjem syster mi til å seia?»
Os construtores lamentaram ter partido a madeira. “Não lhe podemos ajudar com o bolo, mas toma esta palha para a sua irmã”, disse um. E então Vusi continuou a sua caminhada.
Bygningsarbeiderne var lei seg for at de knakk kjeppen. «Vi kan ikke hjelpe deg med kaka, men her er litt halmtekke for huset til søstera di», sa den ene. Og slik fortsatte Vusi på reisen.
Bygningsarbeidarane var lei seg for at dei knakk kjeppen. «Vi kan ikkje hjelpa deg med kaka, men her er litt halmtekke for huset til syster di», sa den eine. Og slik heldt Vusi fram på reisa.
No seu caminho, Vusi encontrou um agricultor e uma vaca. “Que palha deliciosa, posso provar um bocadinho?”, perguntou a vaca. Mas a palha era tão saborosa que a vaca comeu tudo!
På veien møtte Vusi en bonde og ei ku. «For noe deilig halm, kan jeg få en smakebit?» spurte kua. Men halmen smakte så godt at kua spiste opp alt!
På vegen møtte Vusi ein bonde og ei ku. «For noko herleg halm, kan eg få ein smakebit?» spurde kua. Men halmen smakte så godt at kua åt opp alt!
“O que você fez?”, gritou Vusi. “Essa palha era um presente para a minha irmã. Os construtores deram essa palha porque quebraram a madeira dos apanhadores de fruta. Os apanhadores deram-me a madeira porque quebraram o ovo para o bolo da minha irmã. O bolo era para o casamento da minha irmã. Agora, nem ovo, nem bolo, nem presente. O que dirá a minha irmã?”
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Den halmen var en gave til søstera mi. Bygningsarbeiderne ga meg den halmen fordi de knakk kjeppen fra fruktplukkerne. Fruktplukkerne ga meg kjeppen fordi de knuste egget ment for kaka til søstera mi. Kaka var ment for bryllupet til søstera mi. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave. Hva kommer søstera mi til å si?»
«Kva har du gjort?» ropte Vusi. «Den halmen var ei gåve til syster mi. Bygningsarbeidarane gav meg den halmen fordi dei knakk kjeppen frå fruktplukkarane. Fruktplukkarane gav meg kjeppen fordi dei knuste egget meint for kaka til syster mi. Kaka var meint for bryllaupet til syster mi. No er det ikkje noko egg, ikkje noka kake, og ikkje noka gåve. Kva kjem syster mi til å seia?»
A vaca lamentou ter sido gulosa. O agricultor concordou que a vaca deveria seguir Vusi como presente para a sua irmã. E então Vusi continuou a caminhada.
Kua var lei seg for at hun var grådig. Bonden ble enig i at kua skulle følge med Vusi som en gave til søstera hans. Og slik fortsatte Vusi.
Kua var lei seg for at ho var grådig. Bonden vart samd i at kua skulle følgja med Vusi som ei gåve til syster hans. Og slik heldt Vusi fram.
Mas a vaca fugiu de volta para o agricultor na hora do jantar. E Vusi se perdeu no caminho. Chegou muito tarde para o casamento da sua irmã. Os convidados já tinham começado a comer.
Men kua sprang tilbake til bonden rundt middagstid. Og Vusi gikk seg vill på reisen. Han kom fram veldig sent til bryllupet til søstera si. Gjestene var allerede i gang med å spise.
Men kua sprang tilbake til bonden rundt middagstid. Og Vusi gjekk seg vill på reisa. Han kom fram veldig seint til bryllaupet til syster si. Gjestene var allereie i gang med å eta.
“O que é que devo fazer?”, gritou Vusi. “A vaca que fugiu era uma presente em troca da palha que os construtores me deram. Os construtores deram a palha porque quebraram a madeira dos apanhadores de fruta. Os apanhadores de fruta deram a madeira porque quebraram o ovo para o bolo. O bolo era para o casamento. Agora, nem ovo, nem bolo, nem presente”.
«Hva skal jeg gjøre?» ropte Vusi. «Den kua som sprang bort, var en gave til gjengjeld for halmen som bygningsarbeiderne ga meg. Bygningsarbeiderne ga meg halmen fordi de knakk kjeppen fra fruktplukkerne. Fruktplukkerne ga meg kjeppen fordi de knuste egget som var ment for kaka. Kaka var ment for bryllupet. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave.»
«Kva skal eg gjera?» ropte Vusi. «Den kua som sprang bort, var ei gåve til gjengjeld for halmen som bygningsarbeidarane gav meg. Bygningsarbeidarane gav meg halmen fordi dei knakk kjeppen frå fruktplukkarane. Fruktplukkarane gav meg kjeppen fordi dei knuste egget som var meint for kaka. Kaka var meint for bryllaupet. No er det ikkje noko egg, ikkje noka kake, og ikkje noka gåve.»
A irmã de Vusi pensou por uns momentos, e disse: “Vusi, meu irmão, eu não quero saber dos presentes. Nem me interessa o bolo! Estamos todos juntos e, por isso, estou feliz. Agora, veste a sua roupa de cerimónia e vamos celebrar este dia!” - E assim fez Vusi.
Søstera til Vusi tenkte en stund, så sa hun: «Vusi, kjære bror, jeg bryr meg virkelig ikke om gaver. Jeg bryr meg ikke en gang om kaka! Vi er alle sammen samlet her, så jeg er glad. Så ta på deg noen fine klær, og la oss feire denne dagen!» Så det var det Vusi gjorde.
Systera til Vusi tenkte eit bel, så sa ho: «Vusi, kjære bror, eg bryr meg verkeleg ikkje om gåver. Eg bryr meg ikkje ein gong om kaka! Vi er alle saman samla her, så eg er glad. Så ta på deg nokre fine klede, og la oss feira denne dagen!» Så det var det Vusi gjorde.
Skrevet av: Nina Orange
Illustrert av: Wiehan de Jager
Oversatt av: Translators without Borders, Inês Correia, Priscilla Freitas de Oliveira
