Há muito tempo atrás, três meninas saíram para catar lenha.
For lenge, lenge siden gikk tre jenter ut for å samle ved.
For lenge, lenge sidan gjekk tre jenter ut for å samla ved.
Fazia um dia muito quente, então foram até o rio para se refrescarem. Elas brincaram com a água e nadaram.
Det var en varm dag, så de gikk ned til elven for å svømme. De lekte og plasket og svømte i vannet.
Det var ein varm dag, så dei gjekk ned til elva for å symja. Dei leikte og plaska og sumde i vatnet.
De repente, perceberam que já estava tarde. Elas se apressaram até a aldeia.
Plutselig merket de at det var blitt sent. De skyndte seg tilbake til landsbyen.
Plutseleg merka dei at det var vorte seint. Dei skunda seg tilbake til landsbyen.
Quando estavam chegando perto de casa, Nozibele colocou sua mão em volta do pescoço. Ela tinha esquecido seu colar! “Por favor, voltem até lá comigo!”, implorou a suas amigas. Mas elas disseram que estava muito tarde.
Da de var nesten hjemme, la Nozibele hånden på halsen. Hun hadde glemt halsbåndet! «Vær så snill å dra tilbake sammen med meg!» tryglet hun venninnene sine. Men venninnene hennes sa at det var for sent.
Då dei var nesten heime, la Nozibele handa på halsen. Ho hadde gløymt halsbandet! «Ver så snill å dra tilbake saman med meg!» trygla ho veninnene sine. Men veninnene hennar sa at det var for seint.
Então, Nozibele voltou até o rio sozinha. Encontrou seu colar e correu em direção a sua casa. Mas perdeu-se no escuro.
Så Nozibele gikk tilbake til elven alene. Hun fant halsbåndet og skyndte seg hjem. Men hun gikk seg vill i mørket.
Så Nozibele gjekk tilbake til elva åleine. Ho fann halsbandet og skunda seg heim. Men ho gjekk seg vill i mørket.
A distância, ela viu uma luz vindo de uma cabana. Correu em direção a ela e bateu na porta.
I det fjerne så hun lys som kom fra en hytte. Hun løp mot hytta og banket på døra.
I det fjerne såg ho lys som kom frå ei hytte. Ho sprang mot hytta og banka på døra.
Para sua surpresa, um cachorro abriu a porta e disse, “o que você deseja?” “Estou perdida e preciso de um lugar para dormir,” disse Nozibele. “Entre ou lhe morderei!” disse o cachorro.
Så forundret hun ble da det var en hund som åpnet døra og sa: «Hva er det du vil?» «Jeg har gått meg vill og trenger et sted å sove», sa Nozibele. «Kom inn, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele gikk inn.
Så forundra ho vart då det var ein hund som opna døra og sa: «Kva er det du vil?» «Eg har gått meg vill og treng ein stad å sova», sa Nozibele. «Kom inn, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele gjekk inn.
Depois o cachorro disse, “Cozinhe para mim!” “Mas eu nunca cozinhei para um cachorro antes, ela respondeu. “Cozinhe ou lhe morderei!” disse o cachorro. Então Nozibele cozinhou para o cachorro.
Da sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men jeg har aldri lagd mat til en hund før», svarte hun. «Lag mat, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele lagde litt mat til hunden.
Då sa hunden: «Lag mat til meg!» «Men eg har aldri laga mat til ein hund før», svara ho. «Lag mat, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele laga litt mat til hunden.
Logo o cachorro disse, “Faça a cama para mim!” Nozibele respondeu, “Eu nunca fiz a cama para um cachorro.” “Faça a cama ou lhe morderei!” o cachorro disse. Então Nozibele fez a cama.
Da sa hunden: «Re opp sengen for meg!» Nozibele svarte: «Jeg har aldri redd opp sengen for en hund.» «Re opp sengen, ellers biter jeg deg!» sa hunden. Så Nozibele redde opp sengen.
Då sa hunden: «Rei opp senga for meg!» Nozibele svara: «Eg har aldri reidd opp senga for ein hund.» «Rei opp senga, elles bit eg deg!» sa hunden. Så Nozibele reidde opp senga.
Todos os dias ela tinha que cozinhar, varrer e lavar para o cachorro. Assim, um dia, o cachorro disse, “Nozibele, hoje, vou visitar uns amigos. Varra a casa, faça comida e lave as minhas coisas antes que eu volte.”
Hver dag måtte hun lage mat og feie og gjøre rent for hunden. Så en dag sa hunden: «Nozibele, i dag må jeg besøke noen venner. Fei huset, lag mat og gjør rent før jeg kommer tilbake.»
Kvar dag måtte ho laga mat og feia og gjera reint for hunden. Så ein dag sa hunden: «Nozibele, i dag må eg vitja nokre vener. Fei huset, lag mat og gjer reint før eg kjem tilbake.»
No instante em que o cachorro saiu, Nozibele arrancou três fios de cabelo da sua cabeça. Colocou um fio embaixo da cama, um atrás da porta e o outro no curral. Então ela correu para casa o mais rápido que conseguiu.
Så snart hunden var dratt, tok Nozibele tre hårstrå fra hodet sitt. Hun la ett hårstrå under sengen, ett bak døra og ett i innhegningen. Så løp hun hjem så fort hun orket.
Så snart hunden var dregen, tok Nozibele tre hårstrå frå hovudet sitt. Ho la eitt hårstrå under senga, eitt bak døra og eitt i innhegninga. Så sprang ho heim så fort ho orka.
Quando o cachorro retornou, procurou Nozibele. “Nozibele, onde você está?” disse zangado. “Estou aqui embaixo da cama,” gritou o primeiro fio de cabelo. “Estou aqui atrás da porta,” disse o segundo fio. “Estou aqui, no curral,” disse o terceiro fio de cabelo.
Da hunden kom tilbake, lette han etter Nozibele. «Nozibele, hvor er du?» ropte han. «Jeg er her, under sengen», sa det første hårstrået. «Jeg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Jeg er her, i innhegningen», sa det tredje hårstrået.
Då hunden kom tilbake, leitte han etter Nozibele. «Nozibele, kor er du?» ropte han. «Eg er her, under senga», sa det første hårstrået. «Eg er her, bak døra», sa det andre hårstrået. «Eg er her, i innhegninga», sa det tredje hårstrået.
Logo o cachorro notou que Nozibele tinha lhe enganado. Portanto, ele correu e correu todo o caminho até chegar à aldeia. Mas os irmãos de Nozibele estavam o esperando com três grandes pedaços de pau. O cachorro voltou correndo e nunca mais foi visto desde então.
Da skjønte hunden at Nozibele hadde lurt ham. Så han løp og løp hele veien til landsbyen. Men der ventet brødrene til Nozibele med store kjepper. Hunden snudde seg og løp bort, og han har ikke blitt sett siden.
Då skjønte hunden at Nozibele hadde lurt han. Så han sprang og sprang heile vegen til landsbyen. Men der venta brørne til Nozibele med store kjeppar. Hunden snudde seg og sprang bort, og han har ikkje vorte sett sidan.
