Yeroo took matii gammachudhan jiratu tokkotu ture.
Det var en gang en lykkelig familie.
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
Wal-lolani hinbekan. Matii isaani manatis ta’e allati nigargaaru.
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
Garuu gara ibbiddati siquu dhorgamani turan.
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
Hojii isaani halkan hojachuu qaban. Sababin isaas matiin kuni gagaa irra hojataman!
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
Isaan kessaa mucaan tokko garu gara adduti bahuu fedhee ture.
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
Kessaahu gaftokko bayee hawee garu obbolawan isaa isa dhorgan.
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
Dhorgam suni bayee ture. Muccichi addu kessati baqee jira.
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
Ijooleen gaga yeroo obbolessi isani baqu argudhan bayee aaran.
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
Sagantaa qaban turan. Gagaa baqee sana gara simbrooti gedaran.
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
Obbolessa isaani simbirro kan gara gaara guddaa gessan.
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
Akkuma addun bateen sirbaa balali’aa deeman.
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.
