Tilbake til fortellingene

Sirba Sakiimaa Sakimas sang Sakimas song

Skrevet av Ursula Nafula

Illustrert av Peris Wachuka

Oversatt av Demoze Degefa

Språk oromo

Nivå Nivå 3

Spill av fortellingen Lydinnspilling for denne fortellingen finnes ikke ennå.


Sakiimaan warra isaatifi obbolette isaa ishee waggan afuri walin jirata. lafa namaa soressa tokko gubbaa jiratan. Manii citaa isaani mukkenin marfamtee jiriti.

Sakima bodde sammen med foreldrene sine og sin fire år gamle søster. De bodde på eiendommen til en rik mann. Hytta deres hadde stråtak og lå ved enden av en rad med trær.

Sakima budde saman med foreldra sine og si fire år gamle syster. Dei budde på eigedomen til ein rik mann. Hytta deira hadde stråtak og låg ved enden av ei rad med tre.


Yeroo umriin Sakiimaa waggaa sidi ta’e kufee iji isaa jaame. Sakiimaan mucaa jimaa ture.

Da Sakima var tre år gammel, ble han syk og mistet synet. Sakima var en gutt med talenter.

Då Sakima var tre år gammal, vart han sjuk og miste synet. Sakima var ein gut med mange talent.


Sakiimaan hojii bayee warri wagga jahaa hihojjane hojata. Fakeenyaaf, maanggudootii ganda wajjiin taa’e dhimaa cimaa irrati nimari’ata.

Sakima kunne mange ting som andre seksåringer ikke kunne. For eksempel kunne han sitte med eldre landsbymedlemmer og diskutere viktige saker.

Sakima kunne mange ting som andre seksåringar ikkje kunne. Til dømes kunne han sitja med eldre landsbymedlemmar og diskutera viktige saker.


Matiin Sakiimaa mana nama sorressaa kessa hojaatan. Isaanis ganamaan bahanii galgal galu. Sakiimaa obboleti isaa wajjiin manatti dhisanii deeman.

Sakimas foreldre jobbet i huset til den rike mannen. De dro tidlig om morgenen og kom tilbake sent på kvelden. Sakima ble igjen sammen med lillesøstera si.

Sakima sine foreldre jobba i huset til den rike mannen. Dei drog tidleg om morgonen og kom tilbake seint på kvelden. Sakima vart igjen saman med veslesyster si.


Sakiimaan sirba sirbu jalata. Gaftokko harmeen isaa akkan jete isa gafatte. “Sakiimaa sirboota kana isaa barratee?”

Sakima elsket å synge sanger. En dag spurte moren hans ham: «Hvor har du lært disse sangene, Sakima?»

Sakima elska å synga songar. Ein dag spurde mor hans han: «Kor har du lært desse songane, Sakima?»


Sakiimaanis debise, “Sirbonni akasuman dhufeu, harme. Sammuu kootin dhaggefadhen isaan sirba.”

Sakima svarte: «De kommer bare, mamma. Jeg hører dem i hodet mitt, og så synger jeg.»

Sakima svara: «Dei kjem berre, mamma. Eg høyrer dei i hovudet mitt, og så syng eg.»


Sakiimaan obboletti isaatif sirbu jalata, kessaa yeroo isheen aarte. Obbolettin isaas nidhagefati. Isheen suta jette sirbitti.

Sakima likte å synge for lillesøstera si, særlig hvis hun var sulten. Søstera hans pleide å høre på at han sang yndlingssangen sin. Hun beveget seg til den lindrende låten.

Sakima likte å synga for veslesyster si, særleg viss ho var svolten. Syster hans brukte å høyra på at han song yndlingssongen sin. Ho rørde seg til den lindrande låten.


“Irra debitee nafsirbuu danadessa Sakiimaa” jete gafate obbolettin isaa.

«Kan du synge den igjen og igjen, Sakima?» pleide søstera hans å be ham. Sakima gjorde som hun sa og sang den igjen og igjen.

«Kan du synga han igjen og igjen, Sakima?» brukte syster hans å be han. Sakima gjorde som hun sa og song han igjen og igjen.


Galgala tokko warri isaa gara manaa deebi’anii, cal jedhanii ta’an. Sakiimaan wanti tokko akka ta’ee nibeeka ture.

En kveld da foreldrene hans kom hjem, var de veldig stille. Sakima visste at noe var galt.

Ein kveld då foreldra hans kom heim, var dei veldig stille. Sakima visste at noko var gale.


“Maltu badee abba koo, harmee ko?” jedhe gaafate Sakiimaan. Sakiimaan mucaan nama soressa sani badee jira. Namitichis qophaa isaa wanta’ef aare ture.

«Hva er i veien, mamma, pappa?» spurte Sakima. Sakima fikk vite at den rike mannens sønn var borte. Mannen var veldig lei seg og ensom.

«Kva er i vegen, mamma, pappa?» spurde Sakima. Sakima fekk vita at sonen til den rike mannen var borte. Mannen var veldig lei seg og einsam.


Sakiimaanis “Ani sirbuuf nandanada’a innis nigamada,” jedhe warra isaati hime. Garuu warri isaa yadaa kana hinfudhanne, “Inni bayee soressa. Ati mucaa jamaa dha. Siribi kee waan isan gargaaru sittifakkataa?”

«Jeg kan synge for ham. Kanskje han blir glad igjen», sa Sakima til foreldrene sine. Men foreldrene hans avfeide ham. «Han er veldig rik. Du er bare en blind gutt. Tror du sangen din kommer til å hjelpe ham?»

«Eg kan synga for han. Kanskje han vert glad igjen», sa Sakima til foreldra sine. Men foreldra hans avfeia han. «Han er veldig rik. Du er berre ein blind gut. Trur du songen din kjem til å hjelpa han?»


Hata’uu malee, Sakiimaan shakkali isaa ittumma fufee. Obbolettin quxussun isaas isaa gargaarte. Akkam jette, “siribi Sakiimaa yeroon anigadee bayee nagaragar. Haluma kanan nama soressa kanas nigargaara.”

Likevel ga ikke Sakima opp. Lillesøstera hans støttet ham. Hun sa: «Sakimas sanger er lindrende når jeg er sulten. De kommer til å virke lindrende på den rike mannen også.»

Likevel gav ikkje Sakima opp. Veslesyster hans støtta han. Ho sa: «Songane til Sakima er lindrande når eg er svolten. Dei kjem til å verka lindrande på den rike mannen òg.»


Guyyaa ittianu, Sakiimaan obbolettin isaa gara mana namtichaa soressa itti agarsiistu gafatee.

Neste dag ba Sakima lillesøstera si om å føre ham til huset til den rike mannen.

Neste dag bad Sakima veslesyster si om å leia han til huset til den rike mannen.


Foddaa guddaa tokko jala dhaabatee sirbuu calqaabe. Suuta jedhe mataan namtichaa soressa gara foddaati muldhatee.

Han stod nedenfor et stort vindu og begynte å synge favorittsangen sin. Sakte begynte hodet til den rike mannen å vise seg gjennom det store vinduet.

Han stod nedanfor eit stort vindauge og byrja å synga favorittsongen sin. Sakte byrja hovudet til den rike mannen å visa seg gjennom det store vindauget.


Hojjatonni hojii isaani nidhaaban. Isaanis sirba bareeda Sakiimaa dhageefatan. Namtichi too akkan jedhe, “Namni tokko iyyu hoggana keynaa sabbarsisu hindanada’u. Mucaan jamaa kuni waandanda’u ittifakkataa?”

Arbeiderne stoppet det de holdt på med. De hørte på Sakimas vakre sang. Men én mann sa: «Ingen har vært i stand til å trøste sjefen. Tror denne blinde gutten at han kan trøste ham?»

Arbeidarane stoppa det dei heldt på med. Dei høyrde på den vene songen til Sakima. Men éin mann sa: «Ingen har vore i stand til å trøysta sjefen. Trur denne blinde guten at han kan trøysta han?»


Sakiimaan sirbaa siaa xummure jenaan deeme. Namitichi sooressi suni gadii bahee, “Mee irraa deebi’i sirbi adaraa.”

Sakima var ferdig med å synge sangen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skyndte seg ut og sa: «Vær så snill og syng igjen.»

Sakima var ferdig med å synga songen og snudde seg for å dra. Men den rike mannen skunda seg ut og sa: «Ver så snill og syng igjen.»


Yerooduma san namni lama nama wahi sireedhan bataani dhufan. Mucaan nama soressa sana rukkutame karaa gubbaa irratti gatamee argan.

I samme øyeblikk kom det to menn bærende på en båre. De hadde funnet den rike mannens sønn banket opp og forlatt i veikanten.

I same augneblink kom det to menn berande på ei båre. Dei hadde funne sonen til den rike mannen banka opp og forlaten i vegkanten.


Namni soressi sun mucaan isaa agrachuu isaatin bayee gammadee. Sakiimman wan isaa sabbarsiseef badhaasa laatef. Sakiimaa fi mucaa issaa gara mana yaalla gessee.

Den rike mannen var veldig glad for å se sønnen sin igjen. Han belønnet Sakima for at han trøstet ham. Han tok sønnen sin og Sakima med til sykehuset, slik at Sakima kunne få synet tilbake.

Den rike mannen var veldig glad for å sjå sonen sin igjen. Han lønte Sakima for at han trøysta han. Han tok sonen sin og Sakima med til sjukehuset, slik at Sakima kunne få synet tilbake.


Skrevet av: Ursula Nafula
Illustrert av: Peris Wachuka
Oversatt av: Demoze Degefa
Språk: oromo
Nivå: Nivå 3
Kilde: Sakima's song fra African Storybook
Creative Commons Lisens
Dette verket er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 4.0 International Lisens.
Valgmuligheter
Tilbake til fortellingene Last ned PDF