Det var ei lita jente som først så den mystiske skikkelsen i det fjerne.
Det var ei lita jente som først såg den mystiske skikkelsen i det fjerne.
그 모습이 가까이 다가올때, 소녀는 그 모습이 임신한 여성이라는 것을 깨달았어요.
Etter hvert som skikkelsen kom nærmere, så hun at det var en høygravid kvinne.
Etter kvart som skikkelsen kom nærare, såg ho at det var ei høggravid kvinne.
부끄럽지만 용기를 내어, 소녀는 그 임신한 여성에게 다가갔어요. “그녀를 이곳에 머무르게 해야겠다,” 소녀의 마을 사람들이 결정했어요. “우리는 그녀와 그녀의 아이를 안전하게 보살펴야해.”
Sjenert, men modig, gikk den lille jenta nærmere kvinnen. «Vi må beholde henne her hos oss», bestemte de som var med den lille jenta. «Vi skal beskytte henne og barnet hennes.»
Sjenert, men modig, gjekk den vesle jenta nærare kvinna. «Vi må halda på henne her hos oss», bestemte dei som var med den vesle jenta. «Vi skal verna henne og barnet hennar.»
그 아기는 태어나기 직전 이였어요. “힘줘!” “이불을 가져와!” “물!” “힘을 더줘요!!”
Barnet var snart på vei. «Trykk!» «Hent pledd!» «Vann!» «Tryyyykk!»
Barnet var snart på veg. «Trykk!» «Hent pledd!» «Vatn!» «Tryyyykk!»
그러나 그들이 그 아기를 보았을때, 모두가 놀라 뒤로 물러났어요. “당나귀?!”
Men da de fikk se babyen, vek alle tilbake i sjokk. «Et esel?»
Men då dei fekk sjå babyen, veik alle tilbake i sjokk. «Eit esel?»
모두들 다투기 시작했어요. “우리는 그 어미와 아기를 안전하게 보살피겠다고 했어, 그러니 그렇게 할거야.” 누군가가 얘기했어요. 하지만 다른 사람들은 “하지만 저들이 불행을 가지고 올거야!” 라고 말했어요.
Alle sammen begynte å krangle. «Vi sa vi skulle beskytte mor og barn, og det skal vi gjøre», sa noen. «Men de kommer til å bringe ulykke!» sa andre.
Alle saman byrja å krangla. «Vi sa vi skulle verna mor og barn, og det skal vi gjera», sa nokon. «Men dei kjem til å bringa ulukke!» sa andre.
그래서 그 여성은 다시 혼자가 되었어요. 그녀는 이 이상한 애기를 어떻게 해야할 지 고민했어요. 그녀는 자기자신을 어떻게 해야할지도 고민했어요.
Og slik var det at kvinnen ble alene igjen. Hun lurte på hva hun skulle gjøre med dette rare barnet. Hun lurte på hva hun skulle gjøre med seg selv.
Og slik var det at kvinna vart åleine igjen. Ho lurte på kva ho skulle gjera med dette rare barnet. Ho lurte på kva ho skulle gjera med seg sjølv.
하지만 그녀는 그 당나귀 새끼가 자기 아이라는 것을 인정하고 그녀또한 그 아이의 엄마라는 것을 인정했어요.
Men til slutt godtok hun at han var hennes barn, og at hun var moren hans.
Men til slutt godtok ho at han var barnet hennar, og at ho var mor hans.
만약 그 아이가 작은 상태로 머물러 있었다면 모든 것이 달라졌을 거에요. 하지만 그 당나귀 아이는 무럭 무럭 자라서 더이상 어머니의 등에 엎히지 못했어요. 그리고 엄청난 노력에도 사람처럼 행동하지 못했어요. 그의 엄마는 자주 피곤하고 속상해 했어요. 가끔씩은 당나귀 아이에게 동물이 해야 할일을 시키곤 했어요.
Hvis bare barnet hadde beholdt den lille størrelsen, hadde alt kanskje vært annerledes. Men eselbarnet vokste og vokste, helt til han ikke lenger fikk plass på morens rygg. Og uansett hvor hardt han forsøkte, klarte han ikke å oppføre seg som et menneske. Moren hans var ofte sliten og frustrert. Noen ganger satte hun ham til å gjøre arbeid som var ment for dyr.
Viss berre barnet hadde halde på den vesle storleiken, hadde alt kanskje vore annleis. Men eselbarnet voks og voks, heilt til han ikkje lenger fekk plass på ryggen til mora. Og uansett kor hardt han freista, klarte han ikkje å oppføra seg som eit menneske. Mor hans var ofte sliten og frustrert. Nokre gongar sette ho han til å gjera arbeid som var meint for dyr.
당나귀의 마음속에 헷갈림과 분노가 쌓여갔어요. 그는 이것도 못했고, 저것도 못했고, 이렇게 되면 안됐고 또 저렇게 되면 안됐어요. 어느날 당나귀는 너무 화가나서 그의 어머니를 발로 걷어 찼어요.
Esel ble fylt av forvirring og sinne. Han kunne ikke gjøre ditt, og han kunne ikke gjøre datt. Han kunne ikke være på én måte, og han kunne ikke være på en annen måte. Han ble så sint at han en dag sparket ned huset til moren sin.
Esel vart fylt av forvirring og sinne. Han kunne ikkje gjera ditt, og han kunne ikkje gjera datt. Han kunne ikkje vera på éin måte, og han kunne ikkje vera på ein annan måte. Han vart så sint at han ein dag sparka ned huset til mor si.
당나귀는 너무 충격을 받아서 아주 빠르게 아주 멀리 도망갔어요.
Esel skammet seg. Han begynte å løpe vekk så fort han kunne.
Esel skamma seg. Han byrja å springa vekk så fort han kunne.
당나귀가 뛰는 것을 멈췄을때, 밤이 되었고 당나귀는 길을 잃었어요. “히하?” 그가 어둠에게 속삭이자 “히하?” 하고 에코가 들렸어요. 그는 혼자 였어요. 그는 쭈구려서 깊고 슬픈 잠에 들었어요.
Når han hadde sluttet å løpe, var det blitt kveld, og Esel hadde gått seg vill. «Hi ha», hvisket han inn i mørket. «Hi ha?» lød ekkoet. Han var alene. Han krøket seg sammen til en liten ball og falt i en dyp og forstyrret søvn.
Når han hadde slutta å springa, var det vorte kveld, og Esel hadde gått seg vill. «Hi ha», kviskra han inn i mørket. «Hi ha?» lydde ekkoet. Han var åleine. Han krøkte seg saman til ein liten ball og fall i ein djup og forstyrra søvn.
당나귀가 잠에서 깨엇을때, 낯선 할아버지가 자기를 내려다 보고 있다는 것을 알았어요. 그는 그 할아버지의 눈을 보고 나서는 조금의 희망을 느꼈어요.
Esel våknet opp til en merkelig gammel mann som stirret ned på ham. Han så inn i den gamle mannens øyne og begynte å kjenne et snev av håp.
Esel vakna opp til ein merkeleg gammal mann som stira ned på han. Han såg inn i auga til den gamle mannen og byrja å kjenna ein snev av håp.
당나귀는 그 할아버지 곁에 있었고, 그 할아버지는 당나귀에게 살아 남는 법들을 배웠어요. 당나귀와 할아버지는 서로 듣고 배웠어요. 그들은 서로를 도왔고, 같이 웃었어요.
Esel dro for å bo med den gamle mannen, som lærte ham mange forskjellige måter å overleve på. Esel lyttet og lærte, og det gjorde den gamle mannen også. De hjalp hverandre, og de lo sammen.
Esel drog for å bu med den gamle mannen, som lærte han mange ulike måtar å overleva på. Esel lytta og lærte, og det gjorde den gamle mannen òg. Dei hjelpte kvarandre, og dei lo saman.
어느 날 아침, 그 할아버지는 당나귀에게 자기를 산 꼭대기에 데려다 달라고 부탁했어요.
En morgen ba den gamle mannen Esel om å bære ham opp til toppen av et fjell.
Ein morgon bad den gamle mannen Esel om å bera han opp til toppen av eit fjell.
아주 높은 구름들 사이에서 그들은 잠이 들었어요. 당나귀는 그의 어머니가 아파서 그를 부르는 꿈을 꾸었어요. 그리고 당나귀가 잠에서 깨엇을때…
Høyt oppe blant skyene sovnet de. Esel drømte at moren hans var syk og ropte på ham. Og da han våknet …
Høgt oppe blant skyene sovna dei. Esel drøymde at mor hans var sjuk og ropte på han. Og då han vakna …
…그 구름들은 그 할아버지와 함께 사라졌어요.
… hadde skyene forsvunnet, i likhet med vennen hans, den gamle mannen.
… hadde skyene forsvunne, nett som venen hans, den gamle mannen.
당나귀는 드디어 뭐를 해야할지 알았어요.
Esel visste omsider hva han skulle gjøre.
Esel visste endeleg kva han skulle gjera.
당나귀는 그의 어머니를 찾았고, 그녀가 혼자서 괴로워 하고 있는 것을 보았어요. 당나귀와 그의 어머니는 서로를 오랫동안 바라봤어요. 그러고는 서로를 아주 꽉 안았어요.
Esel fant moren sin, som var alene og sørget over tapet av barnet sitt. De stirret på hverandre lenge. Og så klemte de hverandre veldig hardt.
Esel fann mor si, som var åleine og sørgde over tapet av barnet sitt. Dei stira på kvarandre lengje. Og så klemde dei kvarandre veldig hardt.
당나귀 아이와 그의 엄마는 함께 자랐고, 옆에서 같이 살아갈 많은 방법 들을 찾았어요. 천천히, 당나귀 아이와 그의 엄마 주변에 다른 가족들도 곁에 머물기 시작했어요.
Eselbarnet og moren hans har utviklet seg i fellesskap og funnet mange måter å leve side ved side. Sakte, men sikkert har andre familier begynt å slå seg ned rundt dem.
Eselbarnet og mor hans har utvikla seg i fellesskap og funne mange måtar å leva side ved side. Sakte, men sikkert har andre familiar byrja å slå seg ned rundt dei.
