심베그위레의 어머니가 돌아가셨을때, 그녀는 정말 슬펐어요. 심베그위레의 아버지는 그의 딸을 돌보려 최선을 다했어요. 천천히, 그들은 어머니 없이 다시 행복해 지기 시작했어요. 매일 아침 그들은 앉아서 하루 일과에 대해 얘기했어요. 매일 저녁 그들은 저녁도 함께 만들었어요. 같이 설거지를 한 후, 심베그위레의 아버지는 그녀의 숙제를 도와줬어요.
Da Simbegwires mor døde, ble hun veldig lei seg. Simbegwires far gjorde sitt beste for å ta hånd om datteren sin. Litt etter litt ble de lykkelige igjen, uten Simbegwires mor. Hver morgen satt de og snakket om dagen som lå foran dem. Hver kveld lagde de middag sammen. Etter at de hadde tatt oppvasken, hjalp Simbegwires far henne med leksene.
Då Simbegwire si mor døydde, vart ho veldig lei seg. Simbegwire sin far gjorde sitt beste for å ta hand om dotter si. Litt etter litt vart dei lukkelege igjen, utan Simbegwire si mor. Kvar morgon sat dei og snakka om dagen som låg føre dei. Kvar kveld laga dei middag saman. Etter at dei hadde teke oppvasken, hjelpte Simbegwire sin far henne med leksene.
어느날, 심베그위레의 아버지는 보통보다 늦게 집에 도착했어요. “내 아이야 어딨니?” 그가 불렀어요. 심베그위레는 그녀의 아버지에게 달려갔어요. 그녀는 그의 아버지가 한 여성의 손을 잡고 있는 것을 보고는 가만히 멈춰 서 있었어요. “나는 너가 특별한 사람을 만났으면해, 내 딸아. 이분은 아니타 라고해,” 아버지가 미소를 지으며 말씀하셨어요.
En dag kom Simbegwires far hjem senere enn vanlig. «Hvor er du, jenta mi?» ropte han. Simbegwire løp til faren sin. Hun stoppet opp da hun så at han holdt en dame i hånden. «Jeg vil at du skal møte en spesiell kvinne, jenta mi. Dette er Anita», sa han og smilte.
Ein dag kom Simbegwire sin far heim seinare enn vanleg. «Kor er du, jenta mi?» ropte han. Simbegwire sprang til far sin. Ho stoppa opp då ho såg at han heldt ei dame i handa. «Eg vil at du skal møta ei spesiell kvinne, jenta mi. Dette er Anita», sa han og smilte.
“안녕 심베그위레, 너의 아버지가 너에대해 많이 얘기 해 주셨어,” 아니타가 말했어요. 그러나 그녀는 웃지도, 소녀의 손을 잡지도 않았어요. 심베그위레의 아버지는 행복하고 기대됐어요. 그는 셋이서 같이 살면 얼마나 행복하고 좋을까? 라며 얘기했어요. “내 딸아, 나는 너가 아니타를 너의 어머니로 받아드렸으면 좋겠다,” 라고 아버지가 얘기했어요.
«Hei Simbegwire, faren din har fortalt meg mye om deg», sa Anita. Men hun smilte ikke og tok ikke hånden til jenta. Simbegwires far var glad og begeistret. Han snakket om at de tre skulle bo sammen, og hvor godt de skulle få det. «Jenta mi, jeg håper du vil akseptere Anita som moren din», sa han.
«Hei Simbegwire, far din har fortalt meg mykje om deg», sa Anita. Men ho smilte ikkje og tok ikkje handa til jenta. Simbegwire sin far var glad og begeistra. Han snakka om at dei tre skulle bu saman, og kor godt dei skulle få det. «Jenta mi, eg håpar du vil akseptera Anita som mor di», sa han.
심베그위레의 삶은 바뀌었어요. 그녀는 더이상 아침에 아버지와 같이 앉아 있을 시간도 없었어요. 아니타는 심베그위레에게 엄청 많은 집안 일을 주었고, 심베그위레는 밤에 학교 숙제 하기가 너무 피곤했어요. 그녀는 저녁을 먹자마자 바로 자러갔어요. 그녀의 유일한 안락은 그녀의 어머니가 그녀에게 준 다채로운 담요 였어요. 심베그위레의 아버지는 자신의 딸이 불행하다는 것을 알아채지 못했어요.
Livet til Simbegwire forandret seg. Hun hadde ikke lenger tid til å sitte sammen med faren sin om morgenen. Anita ga henne så mye husarbeid at hun ble for sliten til å gjøre leksene om kvelden. Hun gikk rett til sengs etter middag. Den eneste trøsten hun hadde var et fargerikt teppe moren hennes hadde gitt henne. Det virket ikke som Simbegwires far merket at datteren hans var ulykkelig.
Livet til Simbegwire forandra seg. Ho hadde ikkje lenger tid til å sitja saman med far sin om morgonen. Anita gav henne så mykje husarbeid at ho vart for sliten til å gjera leksene om kvelden. Ho gjekk rett til sengs etter middag. Den einaste trøysta ho hadde var eit fargerikt teppe mor hennar hadde gjeve henne. Det verka ikkje som Simbegwire sin far merka at dotter hans var ulykkeleg.
몇 달 후, 심베그위레의 아버지는 집을 잠시 비우게 될 것이라고 말씀 하셨어요. “나는 내 직업을 위해 출장을 가야한다”고 말했어요. “그러나 나는 당신이나 딸이나 서로 잘 보살펴 줄 것이라고 생각해.” 심베그위레는 얼굴을 숙였지만 그녀의 아버지는 알아채지 못했어요. 아니타는 아무 말도하지 않았어요. 그녀도 역시 행복하지 않았어요.
Etter noen måneder fortalte Simbegwires far dem at han skulle være borte en stund. «Jeg må reise på grunn av jobben min», sa han. «Men jeg vet at dere kommer til ta vare på hverandre.» Simbegwire så trist ut, men faren la ikke merke til det. Anita sa ikke noe. Hun var ikke glad hun heller.
Etter nokre månader fortalde Simbegwire sin far dei at han skulle vera borte eit bel. «Eg må reisa på grunn av jobben min», sa han. «Men eg veit at de kjem til ta vare på kvarandre.» Simbegwire såg trist ut, men faren la ikkje merke til det. Anita sa ikkje noko. Ho var ikkje glad ho heller.
상황이 더 악화됐어요. 만약 심베그위레가 집안일을 완료하지 않았거나 그녀가 불평했을 경우, 아니타는 그녀를 때렸어요. 그리고 저녁 식사때, 그 여자는 대부분의 음식을 먹었고, 심베그위레에게는 조그만 조각들만 주었어요. 매일 밤 심베그위레는 그녀의 어머니의 담요를 껴안고, 잠이 들기 전까지 울었어요.
Ting ble bare verre for Simbegwire. Hvis hun ikke gjorde ferdig husarbeidet, eller klagde, slo Anita henne. Og under middagen spiste Anita det meste av maten, slik at Simbegwire bare fikk noen få rester. Hver natt gråt Simbegwire til hun falt i søvn mens hun klemte rundt teppet fra moren sin.
Ting vart berre vondare for Simbegwire. Viss ho ikkje gjorde ferdig husarbeidet, eller klaga, slo Anita henne. Og under middagen åt Anita det meste av maten, slik at Simbegwire berre fekk nokre få restar. Kvar natt gret Simbegwire til ho fall i søvn medan ho klemde rundt teppet frå mor si.
어느 날 아침, 심베그위레는 늦게 일어났어요. “이 게으른 여자애야!” 아니타는 소리 쳤어요. 그녀는 침대에서 심베그위레를 끌어 당겼어요. 그 귀중한 담요가 못에 걸려서, 두 조각으로 찢어졌어요.
En morgen brukte Simbegwire lang tid på å stå opp. «Din latsabb!» ropte Anita. Hun dro Simbegwire ut av sengen. Teppet hun var så glad i satt fast på en spiker og revnet.
Ein morgon brukte Simbegwire lang tid på å stå opp. «Din lathans!» ropte Anita. Ho drog Simbegwire ut av senga. Teppet ho var så glad i sat fast på ein spikar og rakna.
심베그위레는 매우 화가났어요. 그녀는 가출하기로 결정했어요. 그녀는 그녀의 어머니의 찢어진 담요를 가지고, 약간의 음식을 포장해서, 집을 떠났어요. 그녀는 그녀의 아버지가 떠난 길을 따라 갔어요.
Simbegwire ble veldig opprørt. Hun bestemte seg for å rømme. Hun tok bitene fra morens teppe, pakket litt mat og dro av gårde. Hun fulgte den samme veien som faren hennes hadde tatt.
Simbegwire var veldig opprørt. Ho bestemte seg for å rømma. Ho tok bitane frå teppet til mora, pakka litt mat og drog av garde. Ho følgde den same vegen som far hennar hadde teke.
저녁이 되었을 때, 그녀는 물가 근처 키가 큰 나무에 올라가 가지속에 자신의 침대를 만들었어요. 그녀가 잠이 들을때, 그녀는 노래 했어요, “엄마, 엄마, 엄마, 엄마는 나를 떠났어요. 엄마가 날 떠나 돌아 오지 않았어요. 아버지는 더 이상 날 사랑하지 않습니다. 엄마, 언제 돌아오세요? 엄마는 저를 떠났어요.”
Da kvelden kom, klatret hun opp i et høyt tre ved en bekk og redde seg en seng i grenene. Da hun gikk og la seg, sang hun: «Mamma, mamma, mamma, du forlot meg. Du forlot meg og kom aldri tilbake. Pappa er ikke glad i meg lenger. Mamma, når kommer du tilbake? Du forlot meg.»
Då kvelden kom, klatra ho opp i eit høgt tre ved ein bekk og reidde seg ei seng i greinene. Då ho gjekk og la seg, song ho: «Mamma, mamma, mamma, du forlét meg. Du forlét meg og kom aldri tilbake. Pappa er ikkje glad i meg lenger. Mamma, når kjem du tilbake? Du forlét meg.»
다음날 아침, 심베그위레는 다시 노래를 불렀어요. 어느 여성들이 물가에 자신의 옷을 씻으러 왔을 때, 그들은 키가 큰 나무에서 나오는 슬픈 노래를 들었습니다. 그들은 단지 바람이 나뭇잎을 스치는 소리라고 생각하고, 자신들의 일에 다시 집중했어요. 그러나 그 여성 중 하나는 그 노래를 매우 신중하게 들었어요.
Neste morgen sang Simbegwire sangen igjen. Da kvinnene kom for å vaske klærne sine i bekken, hørte de den triste sangen fra høyt oppe i treet. De trodde det bare var vinden som raslet med bladene og fortsatte med arbeidet sitt. Men én av kvinnene hørte veldig nøye på sangen.
Neste morgon song Simbegwire songen igjen. Då kvinnene kom for å vaska kleda sine i bekken, høyrde dei den triste songen frå høgt oppe i treet. Dei trudde det berre var vinden som rasla med blada og heldt fram med arbeidet sitt. Men éi av kvinnene høyrde veldig nøye på songen.
이 여성은 나무를 보았어요. 그녀가 어떤 소녀와 화려한 담요의 조각을 보았을 때, 그녀는 “내 동생의 아이, 심베그위레!” 라고 외쳤어요. 다른 여성들도 세척을 중단하고 심베그위레를 나무에서 내려오게 도왔어요. 그녀의 이모는 어린 소녀를 안아 그녀를 위로하려고 노력했어요.
Denne kvinnen så opp i treet. Da hun så jenta og bitene av det fargerike teppet, ropte hun: «Simbegwire, min brors datter!» De andre kvinnene stoppet å vaske og hjalp Simbegwire med å klatre ned fra treet. Tanta hennes ga den lille jenta en klem og prøvde å trøste henne.
Denne kvinna såg opp i treet. Då ho såg jenta og bitane av det fargerike teppet, ropte ho: «Simbegwire, dottera til bror min!» Dei andre kvinnene stoppa å vaska og hjelpte Simbegwire med å klatra ned frå treet. Tanta hennar gav den vesle jenta ein klem og prøvde å trøysta henne.
심베그위레의 이모가 자신의 집에 아이를 데려왔어요. 그녀는 심베그위레에게 따뜻한 음식을주고, 그녀를 그녀의 어머니의 담요와 함께 침대에 올려두었어요. 그날 밤, 심베그위레는 잠이 들며 울었어요. 그러나 이번에는 안도의 눈물이었어요. 그녀는 그녀의 이모가 그녀를 돌봐줄 거라고 믿고 있었습니다.
Simbegwires tante tok med seg barnet til sitt eget hus. Hun ga Simbegwire varm mat og la henne til å sove med morens teppe. Den natten gråt Simbegwire idet hun sovnet. Men det var fordi hun var så lettet. Hun visste at tanta hennes ville ta seg av henne.
Tanta til Simbegwire tok med seg barnet til sitt eige hus. Ho gav Simbegwire varm mat, og la henne til å sova med teppet til mor si. Den natta gret Simbegwire idet ho sovna. Men det var fordi ho var så letta. Ho visste at tanta hennar ville ta seg av henne.
심베그위레의 아버지가 집에 돌아 왔을 때, 그는 심베그위레의 방이 빈 것을 발견했어요. “아니타, 무슨 일 있었어?” 그는 무거운 마음으로 물었어요. 그 여자는 심베그위레가 도망 쳤다고 설명했어요. “나는 그녀가 저를 존중했으면 했어요” 라고 말했어요. “하지만 아마도 내가 너무 엄격했던 것 같아요.” 심베그위레의 아버지는 집을 떠나 물가를 향해 갔어요. 그는 그의 동생이 심베그위레를 봤는지 확인하기 위해 그의 여동생의 마을에 갔어요.
Da Simbegwires far kom hjem, så han at rommet hennes var tomt. «Hva har skjedd, Anita?» spurte han bekymret. Kvinnen svarte at Simbegwire hadde stukket av. «Jeg ville at hun skulle respektere meg», sa hun. «Men kanskje jeg var for streng.» Simbegwires far forlot huset og gikk i retning av bekken. Han fortsatte til landsbyen til søstera si for å finne ut om hun hadde sett Simbegwire.
Då Simbegwire sin far kom heim, såg han at rommet hennar var tomt. «Kva har skjedd, Anita?» spurde han bekymra. Kvinna svara at Simbegwire hadde stukke av. «Eg ville at ho skulle respektera meg», sa ho. «Men kanskje eg var for streng.» Simbegwire sin far forlét huset og gjekk i retning av bekken. Han heldt fram til landsbyen til syster si for å finna ut om ho hadde sett Simbegwire.
심베그위레의 아버지가 오고 계실 당시 심베그위레는 그녀의 사촌과 함께 놀고 있었습니다. 그녀는 아버지가 화가 나 있을까봐 무서워서 집으로 달려가 숨었어요. 그러나 그녀의 아버지는 그녀에게 가서 심베그위레, “너는 너의 완벽한 어머니를 너 스스로 찾았어 라고 말했어요. 너를 사랑하고 너를 이해 하는 사람. 난 너가 자랑스럽고 너를 사랑해.” 그들은 심베그위레가 원하는 만큼 그녀의 이모와 함께 머물 수 있다고 동의 했어요.
Simbegwire lekte med fetterne og kusinene sine da hun så faren sin på lang avstand. Hun var redd han skulle bli sint, så hun løp inn i huset og gjemte seg. Men faren hennes gikk til henne og sa: «Simbegwire, du har funnet den beste moren i verden. En som er glad i deg og forstår deg. Jeg er stolt av deg og glad i deg.» De ble enige om at Simbegwire skulle bli boende hos tanta si så lenge hun ville.
Simbegwire leikte med fetrane og kusinene sine då ho såg far sin på lang avstand. Ho var redd han skulle verta sint, så ho sprang inn i huset og gøymde seg. Men far hennar gjekk til henne og sa: «Simbegwire, du har funne den beste mora i verda. Ei som er glad i deg og forstår deg. Eg er stolt av deg og glad i deg.» Dei vart samde om at Simbegwire skulle verta buande hos tanta si så lenge ho ville.
그녀의 아버지는 매일 그녀를 방문했어요. 결국에는, 아버지는 아니타와 함께 왔지요. 아니타는 심베그위레 손에게 다가갔어요. “어린 아이야, 내가 너무 미안해, 내가 잘못했어” 라고 말하며 그녀는 울었어요. “나에게 다시 기회를 주겠니?” 심베그위레는 아버지의 걱정 가득한 얼굴을 바라 보았어요. 그런 다음 그녀는 천천히 앞으로 다가와 아니타를 안았어요.
Faren hennes besøkte henne hver dag. Etter hvert kom han med Anita. Hun rakte hånden til Simbegwire. «Jeg er veldig lei meg, vesla, jeg tok feil», gråt hun. «Vil du la meg prøve igjen?» Simbegwire så på faren sin og den bekymrede minen hans. Da gikk hun bort til Anita og la langsomt armene rundt henne.
Far hennar vitja henne kvar dag. Etter kvart kom han med Anita. Ho rakk handa til Simbegwire. «Eg er veldig lei meg, vesla, eg tok feil», gret ho. «Vil du la meg prøva igjen?» Simbegwire såg på far sin og den bekymra mina hans. Då gjekk ho bort til Anita og la langsamt armane rundt henne.
그 다음 주, 아니타는 식사를 위해 집에, 심베그위레, 그녀의 사촌, 그리고 그녀의 이모를 초대했어요. 아니타는 심베그위레가 좋아하는 음식을 모두 준비하고, 모두가 배가 부를때 까지 먹었어요. 그리고 어른들이 이야기하는 동안 아이들은 놀았어요. 심베그위레는 행복하고 용감함을 느꼈어요. 그녀는 곧, 아주 곧, 그녀의 아버지와 그녀의 새 엄마와 살기 위해 집으로 돌아 갈 것이라고 결정했어요.
Neste uke ba Anita Simbegwire, sammen med fetterne, kusinene og tanta, hjem til seg på et måltid. For en fest! Anita lagde alle yndlingsrettene til Simbegwire, og alle spiste til de var gode og mette. Deretter lekte barna mens de voksne snakket. Simbegwire følte seg glad og modig. Hun bestemte seg for at snart, veldig snart, skulle hun flytte hjem og bo med faren og stemoren sin.
Neste veke bad Anita Simbegwire, saman med fetrane, kusinene og tanta, heim til seg på eit måltid. For ein fest! Anita laga alle yndlingsrettane til Simbegwire, og alle åt til dei vart gode og mette. Deretter leikte borna medan dei vaksne snakka. Simbegwire følte seg glad og modig. Ho bestemte at snart, veldig snart, skulle ho flytta heim og bu med far sin og stemor si.
