Una mattina presto, la nonna di Vusi lo chiamò. “Vusi, per favore, porta quest’ uovo ai tuoi genitori. Vogliono cucinare una grandissima torta per il matrimonio di tua sorella.”
Tidlig en morgen ropte bestemoren til Vusi på ham: «Vusi, vær snill og ta med dette egget til foreldrene dine. De vil lage en stor kake til bryllupet til søstera di.»
Tidleg ein morgon ropte bestemora til Vusi på han: «Vusi, ver snill og ta med dette egget til foreldra dine. Dei vil laga ei stor kake til bryllaupet til syster di.»
Nella strada per la casa dei genitori, Vusi incontrò due ragazzi che raccoglievano frutta. Uno dei ragazzi prese l’uovo e lo lanciò contro l’albero. L’uovo si ruppe.
På vei til foreldrene sine møtte Vusi to gutter som plukket frukt. Én gutt snappet egget fra Vusi og kastet det på et tre. Egget knuste.
På veg til foreldra sine møtte Vusi to gutar som plukka frukt. Éin gut snappa egget frå Vusi og kasta det på eit tre. Egget knuste.
“Che cosa hai fatto?” Pianse Vusi. “Quell’uovo era per una torta! la torta era per il matrimonio di mia sorella. Che cosa farà lei ora senza torta di matrimonio?”
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Det egget var ment for en kake. Kaka var til bryllupet til søstera mi. Hva kommer søstera mi til å si hvis det ikke blir noen bryllupskake?»
«Kva har du gjort?» ropte Vusi. «Det egget var meint for ei kake. Kaka var til bryllaupet til syster mi. Kva kjem syster mi til å seia viss det ikkje vert noka bryllaupskake?»
I ragazzi si sentirono in colpa per aver stuzzicato Vusi. “Non possiamo aiutarti con la torta, ma prendi questo bastone da passeggio per tua sorella.” Disse uno. Vusi continuò per il suo cammino.
Guttene var lei seg for at de ertet Vusi. «Vi kan ikke hjelpe deg med kaka, men her er en kjepp til søstera di», sa den ene. Vusi fortsatte på reisen.
Gutane var lei seg for at dei erta Vusi. «Vi kan ikkje hjelpa deg med kaka, men her er ein kjepp til syster di», sa han eine. Vusi heldt fram på reisa.
Per la strada incontrò due uomini che stavano costruendo una casa. “Possiamo usare quel bastone robusto?” chiese uno. Ma il bastone non era abbastanza robusto per costruire e si ruppe.
På veien møtte han to menn som bygget et hus. «Kan vi bruke den sterke kjeppen?» spurte den ene. Men kjeppen var ikke sterk nok for bygningen, så den knakk.
På vegen møtte han to menn som bygde eit hus. «Kan vi bruka den sterke kjeppen?» spurde han eine. Men kjeppen var ikkje sterk nok for bygningen, så han knakk.
“Che cosa avete fatto?” pianse Vusi. “Quel bastone era un regalo per mia sorella. I raccoglitori di frutta me l’hanno dato perché hanno rotto l’uovo per la torta. La torta era per il matrimonio di mia sorella. Ora non c’è l’uovo, la torta o il regalo. Cosa dirà mia sorella?”
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Den kjeppen var en gave til søstera mi. Fruktplukkerne ga meg den kjeppen fordi de knuste egget som var ment for kaka. Kaka var ment for bryllupet til søstera mi. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave. Hva kommer søstera mi til å si?»
«Kva har du gjort?» ropte Vusi. «Den kjeppen var ei gåve til syster mi. Fruktplukkarane gav meg den kjeppen fordi dei knuste egget som var meint for kaka. Kaka var meint for bryllaupet til syster mi. No er det ikkje noko egg, ikkje noka kake, og ikkje noka gåve. Kva kjem syster mi til å seia?»
I costruttori si sentirono in colpa per aver rotto il bastone. “Non possiamo aiutarti con la torta, ma prendi questa paglia per tua sorella” disse uno. E così Vusi continuò il suo viaggio.
Bygningsarbeiderne var lei seg for at de knakk kjeppen. «Vi kan ikke hjelpe deg med kaka, men her er litt halmtekke for huset til søstera di», sa den ene. Og slik fortsatte Vusi på reisen.
Bygningsarbeidarane var lei seg for at dei knakk kjeppen. «Vi kan ikkje hjelpa deg med kaka, men her er litt halmtekke for huset til syster di», sa den eine. Og slik heldt Vusi fram på reisa.
Per la strada, Vusi si imbatté in un contadino e la sua mucca. “Che deliziosa paglia, posso averne un po’?” Chiese la mucca. Ma la paglia era così buona che la mucca la mangiò tutta!
På veien møtte Vusi en bonde og ei ku. «For noe deilig halm, kan jeg få en smakebit?» spurte kua. Men halmen smakte så godt at kua spiste opp alt!
På vegen møtte Vusi ein bonde og ei ku. «For noko herleg halm, kan eg få ein smakebit?» spurde kua. Men halmen smakte så godt at kua åt opp alt!
“Che cosa hai fatto!” pianse Vusi. “Quella paglia era un regalo per mia sorella. I costruttori me l’hanno data perché hanno rotto il bastone dei raccoglitori di frutta. I raccoglitori di frutta mi hanno dato il bastone perché hanno rotto l’uovo per la torta di mia sorella. La torta era per il suo matrimonio. Ora non avrà l’uovo, la torta, o il regalo. Che cosa dirà mia sorella?”
«Hva har du gjort?» ropte Vusi. «Den halmen var en gave til søstera mi. Bygningsarbeiderne ga meg den halmen fordi de knakk kjeppen fra fruktplukkerne. Fruktplukkerne ga meg kjeppen fordi de knuste egget ment for kaka til søstera mi. Kaka var ment for bryllupet til søstera mi. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave. Hva kommer søstera mi til å si?»
«Kva har du gjort?» ropte Vusi. «Den halmen var ei gåve til syster mi. Bygningsarbeidarane gav meg den halmen fordi dei knakk kjeppen frå fruktplukkarane. Fruktplukkarane gav meg kjeppen fordi dei knuste egget meint for kaka til syster mi. Kaka var meint for bryllaupet til syster mi. No er det ikkje noko egg, ikkje noka kake, og ikkje noka gåve. Kva kjem syster mi til å seia?»
La mucca si sentì in colpa per essere stata ingorda. Il contadino accordò che la mucca sarebbe andata con Vusi come regalo per sua sorella. E così Vusi continuò il suo viaggio.
Kua var lei seg for at hun var grådig. Bonden ble enig i at kua skulle følge med Vusi som en gave til søstera hans. Og slik fortsatte Vusi.
Kua var lei seg for at ho var grådig. Bonden vart samd i at kua skulle følgja med Vusi som ei gåve til syster hans. Og slik heldt Vusi fram.
Ma la mucca scappò di nuovo dal contadino all’ora di cena. E Vusi si perse nel viaggio. Arrivò tardissimo al matrimonio di sua sorella. Gli ospiti stavano già mangiando.
Men kua sprang tilbake til bonden rundt middagstid. Og Vusi gikk seg vill på reisen. Han kom fram veldig sent til bryllupet til søstera si. Gjestene var allerede i gang med å spise.
Men kua sprang tilbake til bonden rundt middagstid. Og Vusi gjekk seg vill på reisa. Han kom fram veldig seint til bryllaupet til syster si. Gjestene var allereie i gang med å eta.
“Che cosa faccio ora?” Pianse Vusi. “La mucca che è scappata era il regalo in cambio della paglia che i costruttori mi hanno dato. Me l’hanno data perché hanno rotto il bastone che mi avevano dato i raccoglitori di frutta. I raccoglitori di frutta me l’hanno dato perché hanno rotto l’uovo per la tua torta. Ora non ho l’uovo, la torta o il regalo.”
«Hva skal jeg gjøre?» ropte Vusi. «Den kua som sprang bort, var en gave til gjengjeld for halmen som bygningsarbeiderne ga meg. Bygningsarbeiderne ga meg halmen fordi de knakk kjeppen fra fruktplukkerne. Fruktplukkerne ga meg kjeppen fordi de knuste egget som var ment for kaka. Kaka var ment for bryllupet. Nå er det ikke noe egg, ikke noen kake, og ikke noen gave.»
«Kva skal eg gjera?» ropte Vusi. «Den kua som sprang bort, var ei gåve til gjengjeld for halmen som bygningsarbeidarane gav meg. Bygningsarbeidarane gav meg halmen fordi dei knakk kjeppen frå fruktplukkarane. Fruktplukkarane gav meg kjeppen fordi dei knuste egget som var meint for kaka. Kaka var meint for bryllaupet. No er det ikkje noko egg, ikkje noka kake, og ikkje noka gåve.»
La sorella di Vusi rifletté un momento e poi disse: “Vusi, fratello mio, non mi importa dei regali. Non mi importa nemmeno della torta! Siamo tutti qui insieme, io sono felice. Ora indossa i tuoi vestiti belli e festeggiamo questo giorno!” E quello fu ciò che Vusi fece.
Søstera til Vusi tenkte en stund, så sa hun: «Vusi, kjære bror, jeg bryr meg virkelig ikke om gaver. Jeg bryr meg ikke en gang om kaka! Vi er alle sammen samlet her, så jeg er glad. Så ta på deg noen fine klær, og la oss feire denne dagen!» Så det var det Vusi gjorde.
Systera til Vusi tenkte eit bel, så sa ho: «Vusi, kjære bror, eg bryr meg verkeleg ikkje om gåver. Eg bryr meg ikkje ein gong om kaka! Vi er alle saman samla her, så eg er glad. Så ta på deg nokre fine klede, og la oss feira denne dagen!» Så det var det Vusi gjorde.
