Once upon a time,
there lived a happy
family.
Det var en gang en lykkelig familie.
Det var ein gong ein lukkeleg familie.
They never fought with
each other. They helped
their parents at home
and in the fields.
De kranglet aldri. Barna hjalp foreldrene sine hjemme og i åkeren.
Dei krangla aldri. Borna hjelpte foreldra sine heime og i åkeren.
But they were not
allowed to go near a
fire.
Men de fikk ikke lov til å gå nær ilden.
Men dei fekk ikkje lov til å gå nær elden.
They had to do all their
work during the night.
Because they were made of wax!
De måtte gjøre alt arbeid om natten. Fordi de var lagd av voks!
Dei måtte gjera alt arbeid om natta. Fordi dei var laga av voks!
But one of the boys
longed to go out in the
sunlight.
Men én av guttene lengtet etter å gå ut i sollyset.
Men éin av gutane lengta etter å gå ut i sollyset.
One day the longing
was too strong. His
brothers warned him…
En dag ble lengselen for sterk. Brødrene hans advarte ham.
Ein dag vart lengsla for sterk. Brørne hans åtvara han.
But it was too late!
He melted in the hot
sun.
Men det var for sent! Han smeltet i den varme sola.
Men det var for seint! Han smelta i den varme sola.
The wax children were
so sad to see their
brother melting away.
Voksbarna ble lei seg av å se broren sin smelte bort.
Voksborna vart lei seg av å sjå bror sin smelte bort.
But they made a plan.
They shaped the lump
of melted wax into a
bird.
Men de la en plan. De formet en fugl av den smeltede voksklumpen.
Men dei la ein plan. Dei forma ein fugl av den smelta voksklumpen.
They took their bird
brother up to a high
mountain.
De tok med seg fuglebroren sin opp på et høyt fjell.
Dei tok med seg fuglebror sin opp på eit høgt fjell.
And as the sun rose, he
flew away singing into
the morning light.
Og da sola steg, fløy han syngende inn i morgenlyset.
Og då sola steig, flaug han syngande inn i morgonlyset.